Stille øyeblikk

Mennesker vi har møtt, kan komme til å stå i en mer gyllen glans etter som tiden går. Da lever de videre i minnet, kanskje ikke på grunn av en glitrende personlighet, men fordi ordene deres hadde noe ved seg, noe som levde videre.

Jeg fikk møte dikteren Heljar Mjøen, i en eldre, kald bolig på Stabekk i Bærum. Han utga små gavebøker med små dikt, og disse diktene fikk han publisert i Verdens Gang med signaturen H.M. under. Av de mange kortdiktene jeg har samlet av ham, siterer jeg i dag dette: 

«Jeg elsker stille øyeblikk 
Når livet tar en pause 
Og hjertet fylles med musikk 
Og tankene blir tause.» 

Jeg synes det ligger en sannhet i hver linje av diktet. De stille øyeblikkene er verdt å elske. Det er en kjempeverdi å registrere at livet av og til tar en pause. Da kan hjertet fylles med en musikk, en musikk som likevel ikke kan høres. Og tankene blir tause, du tenker rett og slett på ingenting. 

Jeg tror at slike stille øyeblikk ikke bare er gode for oss rent mentalt. Men de gir en mulighet for at Gud kan få oss i tale. Den kristne mystikeren Mester Eckhardt skrev at «det evige ordet blir hørbart bare i stillheten.» En slik tanke hadde han naturligvis fra Skriften. 

Profeten Jesaja sa til et masete folk: «Dersom dere vender om og holder dere i ro, skal dere bli frelst. I stillhet og i tillit skal deres styrke være.» Johannes følger opp med å skrive i brevet sitt: «Vi skal stille vårt hjerte til ro for hans åsyn.» 

Napoleon den første skal ha sagt at «Ti personer som snakker, lager mer støy enn ti tusen som er stille». Og en vismann har sagt at «de største tanker, de dypeste overlegninger og den vakreste poesi er født i stillhetens skjød». 

Enda et sitat: «Stillhet er noe av det vakreste, mest inntrykksfulle og inspirerende som er kjent blant mennesker. Ikke bryt stillheten hvis du ikke kan forbedre den.» 

Dietrich Bonhoeffer gjorde motstand mot Hitlers nazistiske styre og ble fengslet. Tiden før han ble henrettet brukte han til å skrive, og tankene hans lever videre i nye generasjoner. Fra den stille fengselscellen kom tanker preget av visdom og modenhet. Et sted skriver han: «Det finnes dem som tror at den tiden de har til rådighet, er altfor verdifull til at de kan være stille. Slike mennesker vil til slutt ikke ha tid verken for Gud eller for sin neste, men bare for seg selv og sin egen dumhet.» 

De som har levd noen år, har opplevd både å søke stillhet frivillig, og plutselig bli kastet inn i stillhet, på grunn av sykdom, ulykke eller spesielle hendelser. Den svenske prosten L.M. Engstrøm vant seg mye visdom omkring dette med stillhetens perioder i livet, og han skrev kort og klart: «Gå avsides inn i stillheten, så slipper Gud å ta deg avsides.» 

«Jo mer du søker stillheten, dess sterkere kan du høre hjertets stemme.» – Stemmen fra ditt eget hjerte, og stemmen fra Guds hjerte. 

OPM658
 

Powered by Cornerstone