Gjentatt begravelse

Det har hendt flere ganger i historien at berømte mennesker har fått en trist avslutning på livet, enten i dyp fattigdom eller stor ensomhet.

Et eksempel på dette kan være dikteren Johan Halmrast her i Norge. Han skrev en av påskens vakreste sanger: Å salige stund uten like. Men han døde i 1912 under ytterst fattige forhold. 

Et annet eksempel er forfatteren Edgar Allan Poe i USA, som døde i 1849, etter at han ble funnet på gaten i stor elendighet. Etter et kort opphold på sykehus døde den pengeløse berømtheten, men både dødsårsaken og begravelsesstedet er ukjent. 

Siden dikteren fikk en så lite ærerik avskjed fra denne verden, fant direktøren for Poe Museet i Baltimore, Jeff Jerome, det riktig å arrangere en gjentatt begravelse, 160 år etter dikterens død. De laget en slags dukke av Edgar Allan Poes legeme, som ble stilt ut offentlig så folk kunne vise respekt. Kisten ble fraktet av en gammeldags likvogn til et gravsted for kjente personer. Det ble som en gjentatt begravelse, en mediebegivenhet som vakte oppmerksomhet omkring den avdøde dikteren. 

Den kreative medieforkynneren Ken Klaus har omtalt denne hendelsen og føyer til: Jeg vet om en masse mennesker som gjerne ville ha foretatt en ny begravelse av Jesus. Mektige herskere, ateister, kristendomsmotstandere ville gjerne ha stappet Jesu legeme tilbake i graven. I kirkens første tid var det faktisk en keiser som het Diokletian som fikk satt opp et steinmonument med følgende stolte innskrift: «Til ære for ham som har utryddet betegnelsen Kristen fra verden.» 

Alle motstandere av Jesus har støtt på det samme problemet: Jesus døde, men graven var tom, og den er tom. For Jesus lever, det påstår Bibelen, og det bevitner alle fotsporene etter ham i historien. Jesus lå tre dager i graven, men er levende fra evighet og til evighet. 

At han vender tilbake til graven, er helt uaktuelt. Som apostelen Paulus sier det i Romerbrevet: «For sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud. Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.» Alt og alle som har nærkontakt med Jesus, står i livets tegn. 

Jeg blir ikke trett av å tenke på det radikale i dette: Gud sendte sin sønn til verden for å gi ham som løsepenge for alle som vil tro. De som ikke vil tro, vel, de prøver å stappe Jesus tilbake i graven. 

Problemet er bare at han vil ikke bli der. Han lever, fornyer og frelser, han er det levende håpet til alle tider. Fordi han lever, kan vi også leve. En gjentatt begravelse av Jesus er uaktuelt. Og for dem som tror på Jesus, er graven en kortvarig mellomstasjon frem til det evige livet. 

OPM679 
 

Powered by Cornerstone