Tallet 13 og ulykker

Ikke misforstå: Det er naturligvis ikke så morsomt å bli truffet av lynet. Men tro om ikke virkeligheten ble noe vridd for å lage en god historie?

For denne gutten var både heldig og velsignet. Han ble raskt transportert til et sykehus, og der fant de at han nesten ikke var skadet i det hele tatt, han fikk bare et mindre brannsår. Altså bare ett sår, og det var lite.

Nå er jeg ikke kjent med hvor sannsynlig det er å overleve et lynnedslag. Men hadde jeg vært trettenåringen, ville jeg ikke bare ha snakket om et uhell. Jeg tror jeg ville ha takket Gud for at det ikke ble noen verre følger av lynnedslaget.

Avisene slår det opp som en ulykke. For det passer inn i et skjema med ulykkestall. Men sannheten er at trettenåringen hadde lykken med seg da han ble rammet fredag den trettende, tretten minutter over klokka tretten.

Må vi styres av denne verdens tankeskjemaer? Kan vi se positivt på det folk flest ser negativt på? Kan ikke tenkemåten vår henge sammen med hvordan vi ser på Gud? Er han ond eller god?

Når vi lærer å kjenne Gud gjennom Jesus, møter vi ikke en som har glede av å plage trettenåringer. Tvert imot. Han elsker oss med en evig kjærlighet.

Som kristen vil jeg øve meg i å tenke rett om det som skjer. Og den kunnskapen får jeg fra Bibelen. Gud har sagt i ordet sitt: «Mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.» (Jes 55,8)

Alle mennesker rammes av både gode og vonde hendelser. Alt slikt er ikke jevnt fordelt. Men det gir en egen trygghet å kunne tro at Gud er både allvitende og allmektig. Han ønsker å ha fellesskap med alle mennesker. Veien til dette fellesskapet har han vist oss. Jesus Kristus er veien, sannheten og livet.

Derfor er det en avvei å innrette sitt liv etter lykketall og ulykkestall, etter gode og onde dager, og andre magiske forestillinger.

Bibelen sier: «Se til at ingen får fanget dere med … tomt bedrag … etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus.» (Kol 2,8)

OPM692