Forfatteren ble overbevist
Forfatteren Lewis Wallace har en interessant historie. En gang reiste han med tog sammen med Robert Ingersoll. Han var en berømt ateist. Ja, Ingersoll brukte mye energi på å reise omkring for å holde foredrag om at det ikke fins noen Gud. Mens de to mennene nærmet seg byen St. Louis, snakket de om det som Robert Ingersoll holdt på med for tiden: Foredragsturne om ateisme, der han åpent angrep det naive ved å tro på Gud.
Ingersoll sa: «Wallace, se på alle disse kirketårnene i St. Louis. For en sløsing med penger! Både du og jeg vet at Kristus aldri har eksistert. Noen må fortelle massene hvor tåpelig det er å tilbe en myte!»
«Ja, det er en skam,» sa Wallace og var enig.
Ingersoll fulgte opp med å si: «Kan ikke du skrive en bok og bevise for verden en gang for alle at Jesus Kristus ikke er noe annet enn en mytisk figur, og i hvert fall ikke Guds Sønn?»
«Ja vel,» sa Wallace, «Jeg tror jeg vil prøve det.»
Lewis Wallace brukte både tid og penger på å undersøke alle bevis han kunne komme over. Han leste tallrike bøker. Han undersøkte mange manuskripter. Han besøkte det hellige land. Og fremfor alt leste han i Bibelen.
Men det skjedde noe merkelig med Lewis Wallace. Dess mer han studerte og leste, jo mer oppdaget han fakta om at Kristus virkelig har eksistert. Han undersøkte enda mer grundig, og med større ærefrykt. Det han fant ut, kunne ikke gjendrives. Han kom til den konklusjonen at Jesus Kristus er en av de aller best dokumenterte personene i historien. Ja, enda mer: Wallace begynte å tro på at han er Guds Sønn.
Lewis Wallace begynte å tro på Jesus. Han skrev en bok om Jesus. Men budskapet ble helt annerledes enn han og Ingersoll først hadde tenkt seg. Alle som har lest Ben Hur, vet å verdsette det grundige forarbeidet som ligger bak, og den store respekten boken viser, ikke bare for den historiske Jesus, men for den Jesus som kalte forfatteren til tro.
Pastor Ken Klaus minner om denne boken og parallellen til de to som vandret til Emmaus noen dager etter at det ble hevdet at Jesus var stått opp fra de døde. De diskuterte mens de gikk, og de var i tvil og villrede. Men Jesus selv slo følge med dem og forklarte fakta. De sa senere at hjertene begynte å brenne i dem, og først etter en stund lærte de Jesus å kjenne på en ny og personlig måte. Straks ville de dele med andre det de hadde opplevd, akkurat som forfatteren til boken Ben Hur. Han studerte historien om Jesus, og hjertet hans ble brennende ivrig. Boken inspirerte kanskje millioner til en sterkere tro på Jesus.
OPM699
