Lengsel på bussholdeplassen
For noen dager siden gikk jeg bort med et kaffekrus og pratet litt med henne.
Den eneste sønnen hennes bor langt borte. Hun traff ham sist for to år siden. Da gikk han på en buss der borte. Han er gift nå, og hun har aldri møtt svigerdatteren sin eller det barnet de har fått. Hun sa til meg: - Det hjelper å komme her og vente. Jeg ber for dem mens jeg strikker småting til barnet. Jeg ser for meg at de sitter i den lille leiligheten sin og sparer penger til å komme hjem. Jeg venter på dem hele tiden.
Grunnen til at kioskeieren hadde tårer i øynene denne dagen, var at han så tre som kom ut av bussen: Sønnen, kona hans og det lille barnet. I ansiktet til kvinnen som tok den lille familien i armene sine, så han bare glede. Og gleden skinte enda tydeligere da hun så inn i øynene til sitt barnebarn for første gang. Kioskeieren sa: - Jeg vil aldri glemme det blikket så lenge jeg lever.
Neste dag kom kunden tilbake til kiosken. Eieren sto igjen bak disken. Før kioskeieren kunne si eller gjøre noe, sa kunden: - Du hadde sendt sønnen pengene for bussbilletten, ikke sant?
Kioskeieren smilte varmt og sa: - Jo, jeg sendte pengene. Så gjentok han det han hadde sagt dagen før: - Jeg vil aldri glemme det blikket i øynene hennes så lenge jeg lever.
Historien får meg til å tenke på de mange ensomme. Mange flere enn travle mennesker har overskudd til å tenke på, lengter etter et besøk. Få eller ingen bryr seg om dem. De har få venner. Noen klarer å omsette lengselen til å strikke gaver. Andre lar ikke lengselen gå gode utløp, men vender den innover og forvandler den til bitterhet.
Lengselen er en sterk og allmennmenneskelig følelse. Apostelen Paulus satte ord på denne følelsen i det andre brevet han skrev til Timoteus: «Når jeg minnes tårene dine, lengter jeg etter å se deg igjen, så jeg kan bli fylt med glede.» Lengselen er det gode ønsket om å få være sammen og dele fellesskapet. Denne lengselen kan bli hellig, ja nesten guddommelig, ifølge Paulus. Til de kristne i byen Filippi skrev han: «Gud er mitt vitne på hvordan jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu sinnelag.» Han hadde altså en lengsel som lignet Jesu egen lengsel etter fellesskap. For en kristen kan lengselen bli aller sterkest etter dem som har forlatt dette livet. De som tror på Jesus, har vissheten om å få møte sine kjære igjen. Vi har «et bedre land å lengte etter, det himmelske», som det står om i Bibelen. Hold ved like den gode lengselen, og ha et varmt og åpent hjerte for dem som lengter.
OPM769
