Hvordan kan jeg stå imot det onde? (Ef 6: 10-18)

Av: Asbjørn Kvalbein

På grunn av bestemoren skjønte Maya Angelou at Guds ord hadde kraft i seg. Hver gang hun opplever urettferdighet i verden, tenker hun på bestemoren store tro. Dette er det enkle og hverdagsnære svaret på spørsmålet: Hvordan kan jeg stå imot det onde?

Det er en kamp å være en og leve som en kristen. Men Gud gir oss åndelige våpen som beskytter oss mot det onde vi står overfor hver dag.

Nå vil vi høre hva apostelen Paulus skrev om kampen for de kristne til alle tider, Ef 6:10-18:

«Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.

Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.

Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.

Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige.» (Ef 6:10-18)

Usynlige makter

I verden foregår det en kamp mellom usynlige makter. Gud har skapt alt, også englene. En av englene har falt fra Gud og blitt hans motstander. Han kalles Satan eller djevelen. Han prøver å ødelegge for det gode, legge mennesker i trelldom under seg selv og få mest mulig makt.

Men fordi om kampen er usynlig, er den ikke derfor uvirkelig. Følgene av krigen kan du bli kjent med i nyhetene i form av mord, voldtekt, prostitusjon, ran, terror, stoffavhengighet og barnemishandling.

Alle kristne har del i kampen, alle kristne må kjempe. For den foregår ikke bare i kriminalverdenen, men i menneskenes sinn. Hvordan tenker vi, hva står vi for? Det finnes ingen som kan fritas i Guds hær. Hvis du er en kristen, så gjør deg klar. C.S. Lewis sa en gang: «Det er ingen nøytral grunn i universet: Hver eneste kvadratcentimeter, ethvert tiendels sekund gjør Gud krav på, og Satan krever det tilbake.»

Paulus skrev til Timoteus, sin unge medarbeider: «Strid troens gode strid og grip det evige liv som du er kalt til.» (1Tim 6:12)

Brølende løve

Peter gir oss en oppfordring: «Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.» (1Pet 5:8) Djevelen er virkelig. Han er vår fiende. Han er ute for å ta oss.

Han er som en brølende løve. Han prøver å skremme, drive med terror. Og han vil ha mange med seg. Men i verset som følger, forteller Peter oss at djevelens makt er begrenset, og at det er mulig å avvise ham. «Stå ham imot, faste i troen!» (1Pet 5:9) Når vi tror på Jesus, har vi seiret over døden, og vissheten om dette gir oss det beste forsvaret mot Satans angrep. Det står i Jakobs brev: «Så vær da lydige mot Gud! Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere.» (Jak 4:7) Djevelen flykter fra den oppstandne Kristus.

Er djevelen like sterk som Gud? Nei, de står ikke på like fot. Djevelen er bare en engel som har gjort opprør. Djevelen har ikke de utrolige egenskapene som Gud den allmektige har. Her på jorden har djevelen fremdeles ikke full kontroll. Våre liv er blitt kjøpt med Kristi dyre blod. Vi er Guds folk. Djevelen har ikke noe krav på oss. Men han kan friste oss. Han kan forføre vårt syndige kjød til å vise ulydighet. Derfor trenger vi å være på vakt. Men vi trenger ikke være redde for at livet vårt med Jesus kan bli overtatt av djevelen. Bibelen minner oss om at Satans fristelser kan forutsies. «For vi vet hva han har i sinne.» (2Kor 2:11)

Den onde dag

Det kan komme tider i livet ditt da du i spesiell grad blir utsatt for djevelens angrep. Skriften taler om «den onde dag».

Av og til kommer den dagen mens alt går bra. Vi har det greit økonomisk, barna er sunne og friske, det står bra til i ekteskapet, men så bryter helvete løs, som man sier. Ondskapen har fått feste i et av barna, for eksempel. Djevelen splitter og hersker, for eksempel ved å sette kona opp mot mannen, de kommer i tvil om Gud, kjærlighetsrelasjoner blir ødelagt. Mann og kone kaster skylden på hverandre.

Den onde dag kan bli en spesiell fristelse, ja, den kommer i alle former. Onde krefter prøver å invadere vårt indre liv og våre medmenneskelige relasjoner, og får oss til å synde, ja, til og med ødelegge oss.

Selv om den åndelige kampen kan være svært reell, forsikrer Gud oss om at vi ikke har noen grunn til å fortvile. Som et folk forløst av Jesus Kristus, er vi på den seirendes side, og djevelen er allerede overvunnet.

Djevelen har ikke makt til å gjøre hva han vil i livet vårt. Gud er altfor glad i oss til å tillate det. Han gir oss gode gaver for å bevare oss trygge og sterke. Vi kan glede oss over at Kristus er virkelig til stede, og han vil bære oss gjennom livet på denne siden av himmelen.

Vend blikket oppover

Hvordan skal vi forholde oss i den åndelige kampen? Bibelen gir et godt svar: «Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.» (Kol 3:1-3) Vender vi blikket oppover mot Gud, kan vi samtidig vende blikket mot hans ord, der han beskriver den rustningen vi har. Ta på Guds fulle rustning, den gode beskyttelsesdrakten.

De fleste våpnene som omtales her, er til å forsvare oss med. Gud gir oss beskyttelse. I dataverdenen er vi kjent med brannmurer og antivirusprogrammer. Vi ønsker ikke at verdifull informasjon skal bli stjålet fra oss, og vi vil ikke at farlige virus utenfra skal skape problemer.

Vi har sikkerhetsutstyr både for hjemmene våre og bilene våre. Vi har brannalarmer og tyverialarmer. Vi tar vaksiner mot sykdom. Vi beskytter øynene med solbriller. Vi føler oss ikke trygge.

Vi trenger enda mer å beskytte oss åndelig sett, ved daglig å ta på oss Guds rustning.

1 Sannhetens belte er det første. Det beltet Paulus skriver om, er ikke ment å holde oppe buksene. Paulus la merke til soldaten han var bundet til i fengselet, og han så at soldaten brukte beltet på en annen måte. Soldaten hadde på seg en løs og flagrende skjorte. Den ble kalt en tunika. Den skulle være løs, for når soldaten marsjerte, trente eller gjorde sitt daglige arbeid, skulle han ikke bli for varm. Men når soldaten skulle slåss med andre, ville den løse og flagrete tunikaen komme i veien. Den kunne gi motstanderen noe å gripe fatt i for å trekke ham ned. Derfor hadde soldaten et belte. Han brukte beltet til å holde alle klærne samlet i kamp.

Vi må også ha et belte, sier Paulus: Sannheten. Jesus sa til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» (Joh 8:31-32) Det handler om kjernen i den kristne troen. Da gir du ikke motstanderen din noe å gripe fatt i. «Vansken med å strekke på sannheten,» var det en som sa, «er at den har en tendens til å slå tilbake.»

Noe av det beste forsvaret vi har mot fienden, er sannheten. Den ødelegger det falske og farlige. Derfor gjelder det å leve sannferdig og trofast. Et liv i integritet.

2 Rettferdighetens brynje eller brystplate er den andre delen av rustningen som nevnes. Det bør ikke være vanskelig å se for seg en brynje eller brystplate av rettferdighet. Det er noe slikt målmannen har på seg i hockey. Han har en beskyttelse for overkroppen mot hockeypucken. Romerske soldater hadde på seg ikke for store brystplater. De var vanligvis laget av metall, men kunne også være laget av tykt lær. Brystplaten skulle beskytte de vitale organene hjerte og lunge

Rettferdighetens brynje peker på at vi kler oss i Kristi rettferdighet, som tilregnes oss. Dessuten handler det om å leve rett og rettferdig. Vil det jeg gjør nå, være til glede for Herren?

Mange kristne har falt langs veien fordi de ga etter for et korrupt liv. De tok opp igjen søppel de hadde lagt fra seg ved korsets fot.

3 Sko på føttene er det tredje som nevnes, skoene av fredens evangelium. Tenk at Paulus kan tale om fredens evangelium mens han ellers bruker militære bilder. Han visste at Jesu fred er annerledes enn freden i verden. Det handler om en indre fred, en åndelig fred. Når vi har den, kan vi vitne om Jesus. De gode nyhetene bor i oss og flyter gjennom oss. Det peker på at vi skal være klare til å dele evangeliet med andre. Støvlene til en romersk soldat måtte være solide, og de måtte gi godt feste mot alle slags underlag. Når soldaten hadde støvlene på seg, trengte han ikke tenke så mye på hvor han plantet føttene. Slik gir evangeliet oss et godt feste, når vi søker å leve for Kristus.

4 Troens skjold er fjerde del av rustningen. Det romerske skjoldet som Paulus refererer til, er ikke bare et lite, personlig skjold. Paulus bruker et ord som viser til et langt, avlangt skjold som de romerske soldatene brukte med to hensikter. Dels var de så store at hvis soldaten gjemte seg bak det, var hele kroppen beskyttet fra sverdene og spydene som ble kastet mot ham. Men det er også verdt å legge merke til at skjoldene hadde en fals slik at de lett kunne hektes sammen med sidemannens skjold. Når mange skjold ble festet sammen på den måten, kunne en få en hel vegg av beskyttelse.

Slik er det også om en etterfølger av Kristus har bestemt seg for å leve i samsvar med budskapet fra Kristus. Da har en fått to støtter: Den personlige troen på Gud og styrken i det kristne fellesskapet, den kristne forsamlingen. Troens skjold beskytter soldaten mot piler, steiner og kastevåpen.

5 Frelsens hjelm er femte del av rustningen.

Du vet hvor viktig en hjelm er. Vi bruker en hjelm for å beskytte det mest vitale organet vi har, hjernen. Frelsens hjelm er vår fremste beskyttelse. Vi er omgitt av Guds kjærlighet. Derfor er vi trygge.

6 Åndens sverd – Guds ord

De fem første våpnene er defensive, forsvarsvåpen. Guds ord, Bibelen og Jesu navn er offensive angrepsvåpen.

Norman Vincent Peale forteller i en av bøkene sine om en hendelse fra en klesforretning i Tennessee. Tre damer ekspederte, og en kunde var i prøverommet og tok på seg sitt eget tøy etter å ha prøvd flere kjoler. Plutselig sprang døra opp, og inn stormet en stor og skremmende mann som hadde en kniv i den ene hånden og en pistol i den andre. «Hit med alle pengene!» ropte han. De tre ekspeditørene la sammen 55 dollars. Mannen ble rasende. «Legg dere ned på gulvet, og hvis dere rører på dere, vil jeg drepe dere!» Da hørte han også fra kvinnen i prøverommet. Han dyttet henne og tok fra henne pengene hun hadde. Men da tøffet hun seg opp og sa med en myndig stemme: «Hold opp med dette! I Jesu Kristi navn, befaler jeg deg å la oss være i fred. Stans denne ondskapen!» Raneren ble helt slått ut. Han snudde seg og løp ut av butikken og kastet seg inn i en bil der en kvinne satt ved rattet og ventet på ham. Senere ble han tatt av politiet, og da han ble forhørt, sa han: «Den kvinnen hadde en kraft som jeg aldri har sett maken til før.»

Slik er Guds ord og Jesu navn mektig som et åndelig våpen. Gud ga kvinnen et ord å uttale, og hun brukte det.

7 Bønnen faller ikke inn i bildet av rustningen, men nevnes som det viktigste våpenet, som er særlig effektivt når vi står i frontlinjen. Når vi står i en tilsynelatende umulig situasjon, når ikke noe går vår vei, kan vi rope på Gud og vite at han hører bønnene. Når vi ber til Gud, er vi i stadig kommunikasjon med ham som er kilden for vår styrke.

Spørsmålet om rustningen handler om identitet. Hvem er vi egentlig? Ser du på deg selv om et sendebud for Kristus? Hvis ikke, vil ikke bildene Paulus bruker, bety særlig mye for deg. Hvis du ser på deg som en vanlig person i et vanlig samfunn, trenger du ingen rustning. Du kan være kledd som denne verdens mennesker. Men hvis du tenker at det er viktig å bekjenne seg til Jesu navn, å stå for sannhet og rettferdighet, kjærlighet, tilgivelse og sann toleranse.

Lett å trekke seg

Det er lett å bare trekke seg. Luther sier om åndskampen vi står i: «Hvis jeg høyt og tydelig proklamerer alle sider av Guds sannhet, unntatt det som verden og djevelen akkurat angriper, da bekjenner jeg ikke Kristus, hvor frimodig jeg enn proklamerer ham. Hvor kampen står, der blir soldatens lojalitet prøvet. Hvis han ikke er trofast der, er han ingen soldat, selv om han er trofast ellers.»

Det er lite nytte i slurvete soldater i det kristne livet. Ingen hyklere trenger å søke om plass. Å leve i troens kamp er en seriøs sak. Vi er soldater for Kristus. Det vil vise seg hvordan vi oppfører oss i arbeidslivet og hvordan vi behandler familiene våre. Hvordan forholder vi oss til personer av en annen rase eller religion? Her gjelder å vise integritet, være laget av hel ved.

Da dronning Viktoria regjerte i England, hadde hun døtre som gikk på skolen som andre barn, og som vi lyst til å kle seg akkurat som de andre jentene og ha håret på akkurat samme måten. Men dronningen sa til dem: «Dere er døtre av dronningen, og dronningens døtre følger ikke moter og innfall, de skaper moter!»

Gjøre en forskjell

Vi lever i samfunnet, men vi trenger ikke tenke og oppføre oss som alle andre. Vi skal gjøre en forskjell, helt til Kristus kommer igjen og inntar sitt rike. Derfor: Fremad marsj!

Vi trenger mot til å bli villige til å la oss forandre. For det kristne livet er et spørsmål om å dø for at vi kan leve.

Vi dør overfor frykten for å leve modig. Vi dør overfor griskheten og ambisjonene for å bli gavmilde og ærlige i Kristus. Vi dør overfor fortvilelse og tvil på oss selv slik at vi kan leve liv preget av håp og vennlighet.

Kampen foregår både her vi er samlet, i hjemmet ditt og på arbeidsplassen. Den foregår inni hodet ditt. Det er derfor til og med prester blir tatt til fange av pornografi og ekteskapsbrudd. Derfor faller kristne familier fra hverandre, og kristne barn gjør opprør mot foreldrene sine.

Da Paulus kom til slutten av livet sitt, sa han: «Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen.» (2Tim 4:7)

Problemet er at altfor mange soldater ligger i brakkene og sover, og mange kristne gir opp før kampen er begynt.

Skitne triks

Djevelen kan en masse skitne triks. Bibelen sier: «Satan selv skaper seg om til en lysets engel.» (2Kor 11:14) Djevelen kan gjøre seg svært så vakker. Han er vennlig, men samtidig den mest onde kraft i universet. Han er mest interessert i mørke og ondskap. Vi sier gjerne at Gud elsker deg og har en vidunderlig plan for livet ditt. Men vi kan like gjerne føye til: Satan hater deg og har en ond plan for livet ditt. Gud ønsker å gjøre deg lykkelig og hellig. Satan ønsker å gjøre deg motløs og syndig. Han vil at du skal miste gleden over å være frelst.

Ta på Guds fulle rustning – og behold den på. Det fins ingen våpenhvile i denne kampen, ingen ferie, ingen permisjon. Han vil ramme deg når minst du venter det.

Stå imot Satan

Men Satan er ikke allmektig. Han er ikke allestedsnærværende, han er ikke allvitende. Gud er alt dette. Satan er ikke suveren, det er Gud. «Men dere, mine barn, er av Gud og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden.» (1Joh 4:4)

«Så vær da lydige mot Gud! Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere.» (Jak 4:7) Det fins ikke et eneste ord i Bibelen som sier at vi skal flykte fra Satan. Vi skal flykte fra fristelser. Vi skal rømme fra synden. Men Bibelen sier at vi skal stå imot djevelen.

Goliat kom mot David med en rustning av denne verden. David fikk tilbud om å låne Sauls rustning. Men den var for stor og tung. David sto fram med det eneste viktige våpenet: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og sabel, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren over hærskarene, han som er Gud for Israels hær, han som du har hånt.» (1Sam 17:45) Jeg ønsker at vi alle går ut i verden kledd i Guds egen rustning for oss.

Selv om ubesvarte hvorfor
Stadig dirrer i vårt hjerte,
Ber vi, Herre, Gi oss tro,
Tro på deg som kjemper med oss
Fylt av kjærlighet i nærkamp
Mot det ondes makt i verden.

Svein Ellingsen.

OPL316