Holy Riders. Foto: Moses Hansen
Holy Riders. Foto: Moses Hansen

Filip med en gå ut-livsstil

De første kristne stengte seg ikke inne i et kloster for å meditere over Guds godhet. De var på farten for å fortelle om de gode nyhetene. De hadde hva jeg kaller en Gå ut-livsstil. De fulgte opp hva Jesus hadde sagt: «Dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.» (Apg 1,8)

Filip var en av dem som tok det på alvor. Egentlig var han diakon. Han ble innviet i menigheten i Jerusalem for å hjelpe med utdeling av mat til de fattige.

Men det er ofte slik: Man kan bli innsatt og ansatt og innviet til én ting. I praksis kan oppgaven bli noe annet. Gud arbeider alltid med oss. Plutselig sender han oss inn i overraskelser.

Nådegave som evangelist

Filip hadde en nådegave som evangelist. Menigheten så det, og slapp ham løs. Guds ord nådde stadig flere i den første kristne menigheten, og det ble åpenhet i mange land og byer. Ut til hele verden. Samtidig var det forfølgelse. Stefanus, som også var diakon, ble drept ved steining. Mange fant det best å flykte fra Jerusalem.

Etter kort tid finner vi Filip i Samaria. Han forkynte om Kristus. Tegn og under fulgte med. Det ble stor glede der i byen. Vi kan si det ble en vekkelse blant dette folket som tradisjonelt hadde vært foraktet av jødene.

Filip var likevel våken nok til å høre oppfordringen fra en engel om å si takk for seg der han var, og dra til et ingenmannsland.

Bryt opp!

Apg 8,26: «En Herrens engel talte til Filip og sa: Bryt opp og dra mot sør på den veien som går ned fra Jerusalem til Gasa. Denne veien er øde.»

Her ligger en liten kommentar fra Lukas, en påpeking at veien var øde. Kunne det være god strategi å ta den flinke misjonæren Filip bort fra vekkelsen i Samaria? Er du en av dem som av og til spør: Er dette god strategi, Gud? Far i himmelen må ha god råd!

Men Filip protesterte ikke. Han «brøt opp og dro av sted. Og se, en etiopisk hoffmann, en mektig embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos den etiopiske dronning Kandake, var kommet til Jerusalem for å tilbe.» (v. 27)

Det var ikke uvanlig at folk rundt om i Romerriket ble fascinert av jødenes tro. I mange land lå det synagoger med sympatiske og flittige jøder i nabolaget. Enkelte av dem som lengtet etter den Gud de dyrket i den monoteistiske jødetroen, kom til Jerusalem under høytidene for å høre og lære.

Finansminister i Etiopia

Denne karen var ingen hvemsomhelst. Han var nærmest finansminister i Etiopia. Dronning Kandake omga seg med evnukker, altså menn som var operert så de var kjønnsløse, og som dermed ikke utgjorde noen trussel mot dronningen og de mektige damene ved hoffet.

«Han var nå på hjemvei, og satt i vognen sin og leste profeten Jesaja.» (v. 28). Det var ikke akkurat en regjeringsbil, en sort, blankpusset Audi, men en staselig vogn med kanskje flere hester. Jeg regner med han var omgitt av tjenere og vakter. Ganske spesielt, men ikke sensasjonelt.

Det forbløffende var at afrikaneren satt og leste fra profeten Jesajas bok. Han kunne vel funnet annet lesestoff? Filip er kommet og observerer mannen med bokrullen. Hva nå?

Da er det Filip for andre gang er lydig: «Da sa Ånden til Filip: Gå dit bort og hold deg nær til den vognen!» (v. 29)

La deg lede skritt for skritt

Med andre ord: Gå nå ikke for fort fram, Filip, la deg bli ledet skritt for skritt! Ikke start med en preken!

Vel, kjapp var han likevel, for det står at «Filip løp da borttil, og hørte at han leste profeten Jesaja, og sa: Skjønner du det du leser?» (v. 30)

Leste man på den tiden, så leste man halvhøyt. Det burde kanskje vi også gjøre. Så hadde vi fått med oss mer av innholdet i det vi leser. Filip fikk høre velkjente ord fra Bibelen. Ja, Filip var en god lytter. Derfor var han en god evangelist. Han tilbyr seg å forklare. For hoffmannen er på sporet av det aller mest sentrale i Det gamle testamente. Skjønner du det du leser? Det var et spørsmål fylt av omsorg.

Hoffmannen svarte: «Hvordan skulle jeg vel kunne det når ingen rettleder meg? Og han ba Filip stige opp og sette seg sammen med ham.» (v. 31) Er det ikke flott? Kom her og sett deg inn i tjenestebilen min! Deg vil jeg høre mer av!

Trekantmodell

Jeg liker det synet jeg ser for meg her: Kommunikasjon etter en trekantmodell. Et medium – en bok, en mottaker – en som er full av spørsmål, og en sender – en tolk og veileder. Slik kan du også nå inn til mennesker på en ikke-truende måte. Et barn på fanget, en kristen bok, og du som leser og viser og forteller. Trekanten igjen.

Hoffmannen er ikke bare interessert i å få et teoretisk svar på et teoretisk spørsmål. For ham gjelder det tro. Han vil finne Gud. Han leter for å finne, ikke bare for å være en halvhjertet søkende.

Videre i fortellingen: «Men det avsnittet i Skriften som han leste, var dette: Som et får ble han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, slik åpner han ikke sin munn.» (v. 32)

Gåtefullt

Her er vi midt i evangeliet i GT. Men det er jo gåtefullt. Tenk en person ledes til slaktebenken. Han ligner på et uskyldig offerlam, ser Jesaja i Ånden. Lammet protesterer ikke, åpner ikke sin munn. Vi får bilde av en helt uskyldig mann som lider.

De neste ordene er enda mer merkelige: «I hans fornedrelse ble dommen over ham tatt bort. Hvem kan fortelle om hans ætt? For hans liv blir tatt bort fra jorden.» (v. 33) Fornedrelse – dom – en ukjent slekt – livet tatt bort fra jorden.

Hva handler det om? «Hoffmannen sa da til Filip: Jeg ber deg si meg: Hvem er det profeten sier dette om? Er det om seg selv eller om en annen?» (v. 34).

Godt spørsmål! De jødiske bibelgranskerne har spurt: Handler det om profeten selv, eller om Israelsfolket? Eller kan det være en tredje tolkning?

Filip i aksjon

Nå er det Filip sin tur. Han har vunnet seg en rett til å bli hørt. Filip har fått åpnet døren for å være misjonær: «Da tok Filip til orde, og idet han gikk ut fra dette skriftstedet, forkynte han evangeliet om Jesus for ham.» (v. 35). Ordet fra profetens bok er oppfylt! Filip vitner om stedfortrederen, som gikk omkring og gjorde vel, men som likevel ble drept på et kors. Jesus er det Guds lam som bar verdens synder. Sonofferet på korset gjelder alle som vil ta imot og tro. Det går an å komme i et rett og ordnet forhold til Gud. Jesus lever i dag og vil følge sine venner alle dager.

Jeg vet ikke hvor lenge Filips bibeltime varte. Men etter en stund var Skriften blitt gjennomsiktig for afrikaneren. Guds ord var blitt evangelium, et godt budskap, opplyst ved Guds Ånd. Det klarnet. Finansministeren tok en beslutning. Han ville vende om. Han fant det ikke nødvendig å spørre dronningen om lov.

«Mens de nå kjørte fram langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann, hva er til hinder for at jeg blir døpt?» (v. 36)

Nei, hvem kan legge hindringer i veien for en moden frukt av evangelieforkynnelsen?

«Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn! Så bød han å stanse vognen. Og de steg begge ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham.» (v. 37-38)

Det mest sentrale

Det sitrer i meg av glede når jeg leser dette. Hoffmannen bekjente det mest sentrale av det sentrale: Jesus Kristus er Guds Sønn. Jesus er Messias, oppfyllelsen av de gamle profetiene. Han er Guds enbårne Sønn, Gud av Gud, verdens frelser, herrenes Herre, Kongenes konge, fra evighet til evighet. Den søkende langs den øde veien hadde funnet svaret og freden. Nå var enda en person blitt med i Jesus-bevegelsen.

«Men da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger, for han dro sin vei med glede.» (v. 39)

Filip ble usynlig. Redskapet Gud brukte, var ikke så viktig lenger. Men gleden var igjen og fulgte denne mannen til hjemlandet hans. Den koptiske kirke både i Etiopia og Egypt regner hoffmannen som sin åndelige far. Tenk, en lekmann brukte Gud til å skape en historisk kirke!

Det var ikke Filip som vant denne personligheten. Den hellige ånd ledet i hvert ledd og overbeviste. Ånden vil vi skal lytte. Det gjorde Filip ved hver avgjørende veisving. Alt var forberedt av Ånden. Gjerningene var lagt ferdige. Ordet fikk gjøre sin virkning.

Mange er på farten

Det er mange på farten rundt om i verden for å lete etter Gud. Noen sitter alene i sitt lille kammers. De vet kanskje litt om Jesus, men de vil gjerne lære ham å kjenne på en personlig måte. Hvordan kan de få del i det hvis ingen forklarer og veileder?

Jeg vet ikke hvordan du opplever denne beretningen. For meg er den et sterkt kall til å være lydhør og villig til å sette meg i bevegelse for Herren. Vi har forskjellige nådegaver. Ikke alle synes de har så lett for å komme i kontakt med folk. Filip hadde en Gå ut-livsstil som er et godt forbilde. I dette tilfellet ble han kalt og invitert. Poenget er at Gud ofte lar mennesker passere oss på veien. Så er spørsmålet om vi stiger inn i vogna deres.

Hvis Gud tapper deg på skulderen om at du skal gå et sted eller ta kontakt med en person, så gjør det. Og har du fått kontakt, så still spørsmål og lytt på svarene. Vis interesse og omsorg. Ikke gå ut fra at folk vil være negative hvis du snakker om Jesus. Lytt og gi svar der Jesus er en del av svaret. Filip hadde ingen utdannelse, men han kjente sin Herre, og det var nok.

La Gud få bruke nådegaven

Noen måtte ha sagt til Filip der han gjorde tjeneste som diakon i Jerusalem: Skal ikke du prioritere mer å være forkynner? Du har en nådegave. La Gud få bruke den!

Jeg er ikke sikker på om Filip fant på av seg selv å dra ut. Kanskje han følte seg fordrevet eller kastet ut av Jerusalem. Forfølgelsen ble for sterk. Truslene ble for sterke. Så dro han til Samaria. Der gjorde han en viktig gjerning som misjonær.

Det er mulig at noen sa: Går du, skal vi be for deg. Vi vil holde deg oppe økonomisk. Vi setter til side midler til underhold for deg og andre som vier seg til tjenesten.

Gud er allerede i virksomhet i verden og blant menneskene. Derfor skal vi be ham om at vi ser og skjønner hva han gjør, og be om å få være med og hjelpe til på den måten vi kan.

Gud tok initiativet

Filip var en god evangelist, for han overlot til Gud å ta de første skrittene, og så var han antakelige flinkere til å lytte enn til å snakke. Det var etiopieren som inviterte Filip inn og presenterte prekenteksten for ham. Kunne det finnes noen bedre tekst?

Jesus sa: «Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og bestemt dere til å gå ut og bære frukt. Og deres frukt skal vare, for at Faderen skal gi dere alt det dere ber ham om i mitt navn.» (Joh 15,16)

Bestemt til en gå ut-livsstil. Er du med? Be i Jesu navn om åpne øyne og et villig sinn, så vil Faderen gi deg alt du trenger mens du går.

OPL254

Powered by Cornerstone