Skjærtorsdag
Skjærtorsdag

Påske – Skjærtorsdag

Det drar seg til rundt Jesus. Lidelse og kors rykker stadig nærmere. Før Han må lide og dø på korset, samler Han de nærmeste vennene til et siste måltid. Rene på bena kan de skjærtorsdag kveld sette seg rundt nattverdbordet.
Svein Anton Hansen, publ.28.mars-18 

Selve ordet «skjær» i skjærtorsdag kommer ikke slik noen tror av at Jesus skar brødet Han delte med disiplene under nattverdsmåltidet. «Skjær» kommer av et gammelnorsk ord som betyr «å rense».
Ordet knyttes gjerne til at Jesus vasket disiplene sine føtter, eller at nattverden er en form for åndelig renselse. Samtidig kan ordet historisk også knyttes til at de som var lyst i bann og hadde blitt satt i kirketukt, ble tilgitt, renset og tatt opp igjen i kirken.

I de første århundrene ble dagen feiret for å markere slutten på fastetiden. Etter hvert kom innstiftingen av nattverden til å stå i sentrum for dagen. For, nattverdsfeiringen og fotvaskingen er de to hendelsene som på en særskilt måte knyttes til skjærtorsdag.

Nattverden
Både Matteus, Markus og Lukas skriver om at Jesus dagen før han ble korsfestet delte nattverdsmåltidet sammen med de 12 nærmeste disiplene (Matteus 26,26-29; Markus 14,22-25 og Lukas 22,15-20). Nattverden avsluttet det jødiske påskemåltidet Jesus og disiplene feiret sammen. Sentralt i nattverden er ordene av Jesus der Han sier «dette er mitt legeme» og «dette er mitt blod». Hos Matteus understrekes det at vinen disiplene fikk å drikke er utøst «til syndenes tilgivelse». Sterke ord om nattverden – at vi får tilgitt syndene våre. Jesus sier at de troende skal dele dette måltidet til minne om ham, og at nattverden bærer i seg et håp som peker fram til Himmelen.

Nattverden regnes som et sakrament sammen med dåpen. Ordet «sakrament» betyr en hellig og synlig handling som formidler Guds usynlige nåde. Mens den kristne dåpen er en engangshandling, skal vi så ofte som mulig dele nattverden sammen som troende.

Fotvaskingen
Det er kun evangelisten Johannes som skriver at Jesus vasket disiplene sine føtter (kap. 13). Johannes tok ikke med nattverdsfeiringen i sitt evangelium. Kanskje fordi han ville ta med ord Jesus sa og handlinger han gjorde som de andre evangelistene ikke hadde skrevet om.

Fotvaskingen handler primært om at Jesus gir oss et forbilde for hvordan vi skal være overfor og gjøre mot hverandre. Slik Jesus vasket disiplene sine føtter, slik skal de troende tjene hverandre. På den tiden dette skjedde gikk man barfotet i sandaler på støvete veier. Slik ble man fort skitten på beina, og fotvaskingen var dermed en nødvendighet. Å vaske andres føtter var en oppgave kun slaver hadde. I dag har ikke fotvasking i seg selv samme symbolverdi som på Jesu tid. I dag vil det være andre måter vi best kan vise at vi har et tjenersinn. Det handler om villighet til å ta på seg «skitt-jobber», som et symbol på og uttrykk for at vi ønsker å gjøre det beste overfor vår neste.  

Jesus sa: «Når da jeg, som er Herre og Mester, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter. For jeg har gitt dere et forbilde, for at også dere skal gjøre slik som jeg har gjort mot dere.» (Johannes 13,14-15)

Getsemane
I tillegg til nattverdsmåltidet og fotvaskingen, forbinder vi gjerne også Getsemane med Skjærtorsdag.
Etter nattverdsmåltidet gikk Jesus og de 11 disiplene ut til Getsemane-hagen, utenfor bymuren, nedenfor Oljeberget. Judas hadde nå forlatt Jesus og disiplene. I Getsemane-hagen søker Jesus sin Far i bønn. Han ber om styrke for alt han straks skal gjennomgå og oppleve Langfredag.

Langtidsvirkningen av Skjærtorsdag er brød og vin til syndenes tilgivelse, samt et tjenersinn vist gjennom fotvasking, et forbilde for et liv i tjeneste for min neste.


BB 005

Powered by Cornerstone