Mannen som kom ned av treet (Lukas 19,1-10)

Svein Anton Hansen, 7.søndag i treenighetstiden, publ.7.juli-21

Enkelte personer har nærmest blitt gjort udødelige for ettertiden, fordi de fikk sine navn skrevet inn i en historiebok. Det skal ikke mere til enn at deres fornavn nevnes, så vet de aller fleste hvem vi tenker på. Han vi leser om i bibelteksten fra Lukas 19,1-10 hører definitivt med blant de som de aller fleste vet hvem er.

Sakkeus ja, han har mange hørt om opptil flere ganger i livet, i alle fall hvis man har vokst opp med bedehus og kirke. Sakkeus, han må nærmest være for en kjendis å regne, ikke minst blant barn. Hvor mange kristne barnelagsledere har ikke prekt over denne historien, malt den ut for barna? På søndagsskolen levde vi barna oss inn i historien, slik at vi selv stod i folkemengden og så på når Jesus ropte opp til tolleren i treet og ba han komme ned. Eller at vi i vårt indre skapte oss bilder av selv å være Sakkeus og titte ned på Jesus, for så å klatre ned treet mens folkemengden så på, for så til slutt å bli omfavnet og tilgitt av Jesus før vi inviterte ham med hjem på mat.

Vi leser om en av byen Jerikos store sønner i Lukas 19,1-10: «¹ Og Jesus kom inn i Jeriko og var på vei gjennom byen. ² Og se, der var en mann som hette Sakkeus. Han var overtoller og en rik mann. ³ Han søkte å få se Jesus, hvem han var. Men han kunne ikke komme til for folkemengden, for han var liten av vekst. ⁴ Han løp da i forveien og klatret opp i et morbærtre for å se ham, for veien hans gikk der forbi. ⁵ Da Jesus kom til stedet, så han opp og sa til ham: Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg bli i ditt hus. ⁶ Han skyndte seg da og steg ned, og tok imot ham med glede. ⁷ Men da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn som gjest hos en syndig mann! ⁸ Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av det jeg eier, gir jeg til de fattige. Og har jeg presset penger av noen, skal jeg gi det firedobbelt igjen. ⁹ Jesus sa til ham: I dag er frelse blitt dette huset til del, siden også han er en Abrahams sønn. ¹⁰ For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.»

Et liv fylt med kontraster
Vi kjenner til Sakkeus bare fra denne fortellingen. Vi får vite at han bodde i byen Jeriko ved Dødehavet, en av verdens eldste byer, samt verdens lavest liggende by, ca. 250 meter under havets nivå. Sakkeus er toller av yrke. Han har klatret til høyeste nivå på karrierestigen og dermed blitt rik. Vi kan kanskje slutte oss til at han var litt nysgjerrig av natur. For han vil gjerne se denne profet og mirakelmann Jesus som er på vei inn i byen. Siden Sakkeus er liten av vekst, trengs kreativitet for å klare å få et blikk av Jesus. Dermed klatrere han opp i et morbærtre like ved der Jesus skal passere.

Den velstående tolleren Sakkeus sitt liv er fylt med kontraster. På den ene siden tjener han gode penger som overtoller. Samtidig kjenner han på en tomhet i sitt indre. Alle vet hvem han er, men han prøver å skjule seg for folkemengden der han sitter i treet. Det er mulig vi leser noe inn i teksten hvis vi hevder at han i tillegg er gjerrig. Men, i alle fall vil han beholde pengene for seg selv. Senere, når Jesus får bearbeidet Sakkeus sitt hjerte, kommer han til å åpne pengeboken sin for de fattige. Livet kommer ikke lengre til å handle om å karre til seg mest mulig penger, men å gi til de fattige og trengende. Gleden ved penger øker ikke ved å få, men ved å gi de videre.

Når hjertet får en ny herre
Sakkeus bærer på et dypfølt ønske om å se Jesus. Nysgjerrigheten virker som en sterk drivkraft i mannens liv. Hele byen stimler sammen for å se profeten fra Galilea. Samtidig kan det være at behovet for å bli sett samt muligheten for å få fylt tomrommet i sitt indre, gjør at Sakkeus lar tollboden stå tom denne formiddagen. Vi skal verken spekulere i om Sakkeus ønsket å snakke med Jesus eller hva han følte i sitt indre da Jesus talte med ham. Evangelisten Lukas gjengir bare kort og konsist samtalen mellom de to. Jesus starter med å si: «Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg bli i ditt hus.» (v.5). Bibelteksten forteller at Sakkeus skynder seg og stiger ned, og tar imot Jesus med glede. Noe har skjedd i tolleren sitt indre i løpet av de få minuttene han har hatt sammen med Jesus. For Sakkeus sier: «Se, Herre! Halvdelen av det jeg eier, gir jeg til de fattige. Og har jeg presset penger av noen, skal jeg gi det firedobbelt igjen.» (v.8)

Nest etter hjertet er det lommeboka som blir omvendt hos tolleren. Hos mange mennesker er det nettopp bankkontoen som har vanskeligst for å innrette seg etter at Jesus har blitt ny herre i livet. Et ordtak kunne gjerne gått slik: «Vis meg bankkontoen din, og jeg skal fortelle deg hva som er viktig i livet ditt.» Hjertet vårt følger pengene, og hva vi bruker penger på viser hvem og hva som egentlig er herre i livene våre.

Håp for fortapte syndere
Jesus vil inn til den enkelte av oss. Han vil inn i sentrum av vår tilværelse, inn i vårt hjerte som styrer valgene vi tar. Historien om Sakkeus viser oss hvordan Jesus nærmer seg enkeltmennesket. Han kaller på oss og utfordrer oss til å slippe han til i våre liv. Jesus trenger seg ikke på, han bryter ikke opp stengte dører. Han respekterer et «nei». Når Jesus kaller på et menneske, så ligger ansvaret på oss om vi tørr å komme ut av skyggene, ned fra vår trygge tilværelse og stille oss åpne for han som allerede kjenner livene våre.
Jesus kjente til Sakkeus sitt liv før tolleren fikk sagt et ord. Når folkemengden knurrer og mumler forarget at Sakkeus er «en syndig mann», så har de opplagt så alt for rett. Problemet var bare dette at selvrettferdigheten tok hjertene til folkemengden da de sammenliknet sine prektige liv med synderen Sakkeus. Det oppleves alltid mest behagelig å sammenlikne seg med de som vi synes lever dårligere enn oss selv. Da kommer vi åpenbart best ut.

Der folkemengden ser et problem, der aner Jesus en mulighet. «For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.» (v.10). Her møter Jesus en hjelpeløs synder som begynner å få sine øyner opp for at han er fortapt uten Gud.
Når vi også begynner å skjønne at vi er på minus i forhold til den hellige Gud, og det samtidig vokser fram et ønske om og behov for å erfare Jesus, da skapes håpet for oss. Det er alltid synden og ikke synderen som er problemet for Jesus. I møte med hvert enkelt menneske, hver enkelt synder, ser Jesus fortsatt en mulighet for at hans frelse kan nå videre og bredere ut. Slik Jesus forandret Sakkeus sitt hjerte og gudsforhold, slik frelser han også syndere som oss i vår tid og kultur.

Denne dagen i Jeriko ble grensen for Guds frelse flyttet noen centimeter videre ut. Et nytt hjerte, en ny synder hadde blitt vunnet for Guds Rike. Og, mange fattige i Jeriko kunne glede seg over at gavmildheten i byen hadde fått et nytt ansikt og et nytt navn - Sakkeus.
Møtet med Jesus skapte et «før» og «etter» i tollerens liv. Pengene og det materielle fikk en ny verdi. Før møtet med Jesus handlet Sakkeus sitt liv om å skaffe seg mest mulig penger, selv på uærlig vis. Nå, etter å ha møtt Jesus, har et nyskapt hjerte et ønske om å dele ut penger, ikke minst til de fattige. «Se, Herre! Halvdelen av det jeg eier, gir jeg til de fattige. Og har jeg presset penger av noen, skal jeg gi det firedobbelt igjen.» (v.8). Opplagt at Sakkeus ble fattigere på penger etter å ha delt ut hva han lovte. Samtidig erfarte han en ny rikdom i livet. Med Jesus i hjertet mistet de materielle godene sitt grep om Sakkeus sitt liv.

BS 2127

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

• Sett ord på hvilke kontraster som preget Sakkeus sitt liv.
• Jesus vil bli herre i våre hjerter. Hva skjer når Jesus blir hjertets herre?
• På hvilke måter kan vi kjenne oss igjen i Sakkeus, men også i folkemengdens reaksjoner?
• Den som har møtt Jesus «var fortapt», men «har blitt frelst». Sett ord på den forskjellen det er mellom disse to tilstandene.