Kristendom er egentlig Kristusliv
Genuin kristendom har med forholdet til en person å gjøre, nemlig Jesus Kristus. Dette åpenbares gang på gang i Bibelen.
I Jesu avskjedstale til disiplene sine kommer Herren flere steder inn på denne Unio mystica, foreningen mellom Kristus og den troende.
"Dere ser meg, for jeg lever, og dere skal leve. På den dag skal dere kjenne at jeg er i min Far, og dere i meg, og jeg i dere."
Å se Jesus innebærer liv. Om vi ikke ser ham med det ytre øyet, kan den troende se ham i Ordet og sakramentene. Jesus er ett med sin Far, de troende er ett med Sønnen, ja, Kristus selv bor i sine disipler.
Derfor gjør Faderens og Sønnens livskraft seg gjeldende i dem som bekjenner seg til Jesu navn.
Like foran verset jeg siterte, taler Jesus om Den Hellige Ånd. "Han blir hos dere og skal være i dere," sier Jesus.
Dermed er hele treenigheten involvert i fellesskapet med den troende.
Så kan ikke alt forklares. De dypeste kristne sannhetene kan ikke få plass i tanken.
Mennesker som har kommet til Jesus midt i sin hjelpeløshet, aner likevel noe av hva det dreier seg om. Jeg fikk komme til en som tok imot meg. Og jeg kjente at her hører jeg hjemme.
Forelskelse, kjærlighet og enheten i et godt ekteskap kan ikke forklares, det kan bare oppleves.
Langt mindre kan foreningen med Kristus settes på en formel.
"Dere skal leve," sier Jesus.
Enheten med ham er enheten med Livet, det sanne, frigjørende, glade livet som varer til evig tid.
Joh 14:19-20
