Sarons blomster, syke av kjærlighet
Enhver kan tenke på sine eksempler. Selv kommer jeg på et bibelsk: Maria som kjøpte opp nardus-salve for en årslønn og salvet Jesu føtter. Hun hadde en annen type kjærlighet enn Salomos brud. Men kjærligheten var like sunn som den var syk. Hun elsket Jesus som Mester og bror, Frelser og Herre. Hun helte over ham duftende salve ut fra et hjerte breddfullt av takknemlighet.
Apostelen Paulus beskriver en slik syk, sunn takknemlighets-kjærlighet når han forteller om de nykristne i Makedonia:
"De bad oss inntrengende om den nåde å få være med i fellesskapet i tjenesten for de hellige".
Her er flere symptomer på kjærlighetssyke: De ville gjøre tjeneste, ikke bare tjene penger. Inntrengende ba de om å få lov til å være med. De så det som en nåde å gi, ikke som en salighet å få. Deres store lykke var å høre i hop med andre troende.
Ja, Paulus så enda flere særtrekk ved de sorgløse makedonerne: De var hardt rammet av forfølgelse, men beholdt gleden. De var fattige på penger, men rike når det gjaldt å dele. Uten å ha fått appeller, tiggerbrev eller kollekttaler ga de uhørt mye. De ga ikke bare penger og tid, men rett og slett seg selv.
Syke av kjærlighet. Jeg kjenner mange slike. På denne tiden av året ser vi hundrevis av spreke og kjernesunne misjonskvinner og -menn som driver julemesser så svetten renner. Andre har funnet andre måter å ofre seg selv og vise syk, sunn Kristus-kjærlighet.
De er de nye Sarons blomster og dalenes liljer. Jesus elsker dem.
Høys 2:5. 2Kor 8:4
