Undring over Guds bakvendt-verdier
Hvem kan forstå en Gud som kom som en baby, led som et vanlig menneske, døde på et kors og valgte seg ut verdens mest gjennomsnittlige etterfølgere?
Jeg blir ikke ferdig med å undres. For jeg aner det samme mønsteret i dagens verden. Gud bruker fremdeles kroniske smerter, kvinner plaget av sykdom, menn knuget av selvforakt, disipler redde som ospeblad!
Apostelen Paulus lærte oss noe om dette ved å fortelle om en tornespiss han ikke ble kvitt. Et eller annet plaget ham, vi vet ikke hva. - Vær så snill å ta tornen bort! ba han sin Herre. "Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg."
Fullendes i skrøpelighet... Rose meg av min skrøpelighet... Når vår tid dyrker de fullkomne sportsheltene, er dette som en hilsen fra Bakvendtland.
Men tror vi på Bibelen, så tror vi på evige, sterke, annerledes sannheter. Akkurat denne synes jeg ikke er den vanskeligste å tro.
For jeg ser svake mennesker omkring meg, som Gud bruker til underverk. Og jeg synes jeg ser Jesus aller klarest når jeg har bakkekontakt med mine egne ruiner.
Kristi nåde og kraft kan ta bolig i de merkeligste hus.
Kanskje han flytter lettere inn hos mobbeofferet enn hos megakjendisen.
Kan hende trives han mer hos minstemann enn hos medaljevinneren.
Heldigvis skal jeg slippe å være eiendomsmegler.
Jeg kan bare fortsette med å undres...
2Kor 12:9
