Håp gjennom utfordringer i ekteskapet

Dette påstår Elton Trueblood, amerikansk kveker og teolog. Han fortsetter: – Det vanlige synet, som formes av overfladiske bøker og filmer, skildrer forelskelse og kjærligheten som det primære, og ekteskapet som et kjedelig og dødt antiklimaks. Men dette er helt feil. Sann [erotisk] kjærlighet forekommer ikke utenfor ekteskapet. 

Hvordan kan den det? For sann kjærlighet innebærer en sakte vekst ut fra enheten i liv og formål. Kjærligheten er et produkt av noe. Den er en verdi som skapes av gjensidig tjeneste og offer. Og en slik tjeneste og offerinnstilling kan eksistere bare mellom gifte mennesker, og bare når båndet mellom dem blir sett på som noe varig. Kjærlighet utenom ekteskapet og før ekteskapet er stort sett et romantisk fantasiprodukt. Før ekteskapet er det en viss mengde lidenskap og gjensidig tiltrekning som gir mulighet for ekte og dyp kjærlighet. 

Forelskelsen er et godt utgangspunkt, men den blir en svak konklusjon. Hollywood-mentaliteten tar feil, fordi den antar at dette svake er kjærlighet, og at det har høyest verdi, hevder Elton Trueblood. 
 
Jeg tror at denne tanken at ekteskapet er det primære og viktige, og at kjærligheten er en frukt av ekteskapet, faktisk er det ideelle og den vanligste holdningen – historisk, og på verdensplan i dag.
 
Hva lærer Bibelen?

Paulus er i 1. Tess 4 opptatt av hvordan en vinner seg en ektefelle. I 1 Kor 7 og Efeserne 5 er han opptatt av hvordan en vedlikeholder kjærligheten. Peter, som var gift, noe Paulus ikke var, er opptatt av hvordan kjærligheten skal vokse og bære frukt i et ekteskap, også der ektefellene kan ha kommet på avstand på grunn av forskjellig livssyn. Vi kan ha utfordringer i ekteskapene våre. Da er spørsmålet om vi er villige til å la oss utfordre av Guds ord. Vi må lese ordet riktig, og ydmykt ta til oss det som sies til henholdsvis mannen og kvinnen. Ordet skal ikke brukes som våpen mot hverandre, men mottas med takk hver for oss. Slik vil Herren forme oss til det bedre. 
 
Det må sies at når Peter her bruker mest plass til å tale til kvinnene, er det ikke fordi de var tregest til å oppfatte, men fordi deres posisjon på den tiden var den vanskeligste. Hvis en mann ble kristen, ville han automatisk ta henne med til menigheten. Hvis en kvinne ble kristen, var det ikke så enkelt.
 
Det må føyes til at dette avsnittet er en av de heteste potetene i Skriften. Grunnen er at ordene er blitt misbrukt av harde og kanskje sykelige menn. La det sies klart: Avsnittet her tvinger ikke kvinner til å holde ut situasjoner der liv og helse for henne selv og barna er truet. For det stilles krav til den gode ektemann, både av Paulus og Peter. Dermed gir vi ordet til apostelen Peter, som bringer verdifulle råd og oppmuntringer, først til kvinnene:
 
«Likeså skal dere hustruer underordne dere under deres egne menn, for at også de som er vantro mot Ordet, kan bli vunnet uten ord ved hustruenes livsførsel, når de ser deres rene liv i gudsfrykt» (1 Pet 3,1–2).
 
Som en overskrift over dette kan vi sette: 

Tenk på din oppførsel 

Mange som lever i ekteskap, kan ha en tendens til å tenke betinget. «Jeg vil være en grei kone hvis han er grei.» Dette virker skvært. Men dette avsnittet er ikke skrevet bare til kvinner som har rettferdige ektemenn. Dette ordet er rettet til hustruer som har vantro og ulydige ektemenn, slike som går sine egne veier, bryr seg lite om Gud, og som kanskje driver gjøn med kristne. 
 
I stedet for å true eller manipulere skal en hustru da fremelske en ydmyk ånd og kjærlig oppførsel hos seg selv. Er vi harde og stolte, kan vi surmule, furte, være listige, hakke, presse, true eller ydmyke. Hustruer som bruker slike strategier, stoler ikke på Gud, men på seg selv. Bare Gud kan forandre en mann. Din jobb er å elske ham, så gir du Gud mulighet til å gjøre resten.
 
Å kunne underordne seg, stille seg under og opptre ydmykt er et tegn på indre trygghet og modenhet. Særlig usikre kvinner, og kvinner med et lavt selvbilde, setter piggene ut mot tanken om underordning. Men det handler ikke om å være servil eller mangle ryggrad, men om en frivillig underordning, uselviskhet som ikke er egoistisk, å eie en samarbeidsvillig ånd. Merk hva Peter sier om frukten av slike holdninger: «De som er vantro mot Ordet, kan bli vunnet uten ord ved hustruenes livsførsel, når de ser deres rene liv i gudsfrykt.»
 
Dernest vil Peter si: 

Tenk på din pynt og din holdning.
 
«Deres pryd skal ikke være den utvortes – hårfletninger og påhengte gullsmykker eller fine klær, men hjertets skjulte menneske, med den uforgjengelige prydelse – en mild og stille ånd, som er dyrebar for Gud» (3,3–4).
 
Peter sier ikke at det er galt å pynte seg. Han sier bare at det betyr lite med pent hår og yndige smykker og smarte klær hvis du ikke er vakker i dine indre holdninger. Ordet stiller opp mot hverandre ytre og indre skjønnhet. En kvinnes indre karakter er viktigst for å skape vekst i ekteskapet. Her er noe som er kostelig og dyrebart. Det trengs bare noen få timer (?) til å fikse deg opp til en storartet aften med din mann. Men det trengs et helt liv til å forberede og utvikle det indre i ditt hjerte og ånd, skape den indre skjønnheten som mannen din faller for. Hva slags innstilling har du? Er den preget av kristne holdninger?
 
Peters tredje poeng er: 

Tenk på forbildene
 
«For slik smykket de hellige kvinner seg i tidligere tider, de som satte sitt håp til Gud. De underordnet seg under sine menn. Slik var Sara lydig mot Abraham og kalte ham herre. Hennes barn er dere blitt, om dere gjør det gode uten å la dere skremme av noe» (3,5–6).
 
Ordene sier at Abraham ble respektert av Sara. Når mange ektemenn ikke lenger er i stand til å elske sine koner, er det ofte fordi de føler seg foraktet, de blir ikke respektert. Kanskje det skyldes at kona på sin side ikke føler seg elsket eller respektert. Men en går bare inn i en negativ spiral om en hakker på hverandre og krever. Nei, la oss høre på det som sies til hver enkelt av oss. Sara viste ikke blind og servil lydighet, men var på en kjærlig måte våken overfor de ønskene og behovene Abraham hadde. Hun søkte å oppfylle dem og tilfredsstille dem, og hun tilpasset seg. Hun viste ham oppmerksomhet på et dypere plan.
 
Så går vi over til 

formaningen til ektemenn 

som er både sterk, krevende og klar:
 
«Så skal også dere ektemenn leve med forstand sammen med deres hustruer som det svakere kar. Og vis dem ære, for også de er medarvinger til livets nåde – for at deres bønner ikke skal hindres» (1 Pet 3,7).
 
Her er tre klare formaninger. 

1. Lev sammen med din hustru 

Det skal først leses helt bokstavelig. Grunntekstens ord betyr: Bo i samme hus, sammen med. På verdensplan er det et stort problem at menn bare stikker av fra hjemmet, kona og barna. Overdreven hang til reiseliv, arbeidsliv, sport, pub og mannsfellesskap kan også fjerne menn fysisk fra konene sine. Men Peter tenker nok også på noe mer usynlig – nemlig nærhet og intimitet. La det bli dybde i forholdet. Som mann skal du ta ansvar for så å si å bli hjemmekjent i hvert rom i din kones hjerte, slik at du blir sensitiv overfor de behovene hun har. Det krever tid og samvær over langs.
 
2. Ha forståelse for din kone 

«Leve med forstand,» sier ordet. Det går på kunnskap, kjennskap og innsikt. Du skal kjenne henne godt, ikke bare ha en faktakunnskap, men vise innsikt i hennes evner og sterke sider. Det kan føre til at dere fordeler oppgavene i hjemmet mellom dere på utradisjonelle måter. Ingenting i dette bibelavsnittet sier at vi som menn eller kvinner i ekteskapet skal ha spesielle roller eller funksjoner. Peter er opptatt av holdninger. Og ingen skal overordne seg, dette ordet er ikke brukt i Bibelen i det hele tatt, men det står at alle skal underordne seg under hverandre (Ef 5,21).
 
Leve med forstand – det betyr å få et nært kjennskap til din kones tanke- og følelsesliv. Vi menn er ikke sterke på følelser og kommunikasjon på et dypere plan. Men vi kan prøve å lære, ved å bruke kvalitetstid og vise åpenhet. Snakker du nok med kona di? Prater dere om hverandres behov, for eksempel på det seksuelle plan? Har dere forventninger dere ikke setter ord på? De fleste hustruer lengter etter nettopp dette, å bli lyttet til, bli vist oppmerksomhet, slik at hun blir trygg på at han forstår henne.
 
Her er snakk om kvinnen som «det svakere kar – den svakere part». Det handler ikke om svakhet i karakter eller intelligens, men om fysisk styrke. Kvinner har overlegen styrke i mange ting, for eksempel i det å utholde smerte. Men når det gjelder fysisk styrke, er det en forskjell. Hvorfor skiller vi ellers mellom manns- og kvinneidrett? En fullstendig likestilling på det området ville vært urettferdig.
 
3. Gi ære til din hustru 

Se på henne som verdifull, dyrebar, ja, med en uendelig verdi. Desto mer ære fortjener hun. Dette kan vi gjøre noe med, i måten vi snakker med henne til hverdags. Er ordene våre preget av respekt og ære? Gir vi henne en høy posisjon? Paulus sier i Ef 5 at vi skal underordne oss under hverandre. Når jeg underordner meg under min hustru, løfter jeg henne opp og gir henne ære. Er hun min høyeste prioritet i praksis? Eller kommer jobb og hobby eller andre familiemedlemmer foran? Å ære en person er ikke noe jeg holder for meg selv. Roser jeg min kone så både hun og andre hører det? 
 
La oss summere det som er sagt i de sju versene: Hustruer, det er uhyre viktig for ekteskapet deres hvordan dere opptrer, hva dere pryder dere med, hva slags holdninger dere viser. Dere menn, lev intenst og aktivt sammen med konene deres, lær henne å kjenne på et dypt plan, ær henne og løft henne opp på alle måter. Så blir ekteskapet hva det er ment til å være, og da er og blir dere likestilte som arvinger til livets nåde, Guds velvilje i dette livet og det neste.
 
Til slutt føyer Peter til: «for at deres bønner ikke skal hindres». Skal du og din ektefelle ha et aktivt bønneliv, sammen og hver for dere, trenger dere å leve i en nær og voksende kjærlighet. Vi kan være ivrige i å bli hellige, vise moralsk alvor, arbeide aktivt i Guds rike og si nei til denne verdens gleder for å tjene Gud. Men slike ting kan ikke erstatte et trygt og hensynsfullt forhold til ektefellen. Bønn om at det blir vekkelse i folket og at barn og barnebarn blir frelst, kan bli hemmet hvis forholdet til ektefellen ikke er som det skal.
 
Peter har mange oppfordringer til kvinnene, fordi de hadde det vanskeligst i den tids samfunn. Paulus har i Efeserbrevet formaninger til kvinnen i tre vers, men til mannen i ni vers, fordi han trengte mest hjelp til å forstå hovedformaningen til ham: «Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den» (Ef 5,25). Hvem kan elske som Kristus elsker? Han underordnet seg, ydmyket seg, tjente og ga seg selv. Skal kvinnen underordne seg, skal mannen faktisk gjøre noe enda mer krevende: Å elske som Kristus elsker, i selvhengivenhet, ja, nesten selvutslettende, ved å gi livet for henne som han elsker. Kristus ofret seg for menigheten. Jeg skal ofre meg for min hustru.
 
Jeg tror på Guds ord, jeg tror på den ekte kjærligheten, jeg tror at Herren vil det aller beste for oss som mann og kvinne. Jeg tror at Gud i Kristus gir «livets nåde», nettopp til oss som ikke føler vi lykkes eller strekker til. Ja, Gud er så nådefull at han ikke forakter, men bruker det helt mislykkede. Du kan bevare håpet gjennom utfordringene i ditt ekteskap.

OPL066