Håp for den umodne

Håp for den umodne

Hva er modenhet? Jeg «googlet» dette ordet og fant litt stoff fra opplysningskontoret for frukt og grønnsaker, om moden frukt, jeg fant artikler der jordmødre diskuterte når et barn i mors mage er modent nok til å bli født. Og jeg fant den katolske kirkes vurderingskriterier for modenhet i forhold til kirkelige kall.

Interessant ellers var en uttalelse av en norsk professor: – Jeg innrømmer én feil. Jeg skulle ikke ha behandlet studentene mine som voksne mennesker. Strykprosenten i et spesielt fag var svært høy. Og jeg fikk skylden for det svake resultatet. Men har ikke studentene ansvar for egen læring? Studentene strøk ganske enkelt fordi de ikke hadde arbeidet med faget. Oppmøtet til veiledningstimene, der de kunne stille spørsmål, var pinlig lav … Det hadde vel noe med ansvar og modenhet å gjøre?
 
En som heter Fred Cook har sagt: «Modenhet er evnen til å gjøre en jobb, enten du blir overvåket eller ikke, å fullføre det du har begynt på, klare å ha penger på deg uten å bruke dem opp, og tåle urett uten å ønske å hevne deg.»
 
Hva er kristen modenhet? 

Paulus gir sin definisjon når han snakker om kristen vekst som pågår «… inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskap til ham, og vi blir den modne mann, som har nådd sin fulle vekst og har fått hele Kristi fylde» (Ef 4,13). Han snakker om enhet, kjennskap til Jesus, og å ha vokst seg fullt utviklet åndelig sett. Han skriver om modne menn, men jeg tror det fins minst like mange modne kvinner, og jeg tror ikke Paulus overså damene. Ellers har Norsk Bibel et fortettet uttrykk når den taler om «aldersmålet for Kristi fylde». Aldersmål – det stadium jeg skal ha nådd ut fra alderen på mitt trosliv.
 
Apostelen Peter bruker ikke ordene «moden» eller «modenhet». Men jeg synes det avsnittet vi skal ta for oss i dag, viser et eksempel på kristen modenhet, ja, en av mine kilder sier det kan fungere som en åndelig sjekkliste for hvor langt jeg er kommet i åndelig vekst.
 
Peter skriver: «Til slutt: Ha alle ett sinn, vær medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige og ydmyke, så dere ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men heller velsigner. For dere er selv kalt til å arve velsignelse. For den som vil elske livet og se gode dager, han skal holde sin tunge fra ondt og sine lepper fra svikefull tale. Han skal gå av veien for ondt og gjøre godt. Han skal søke fred og jage etter den. For Herrens øyne er over de rettferdige, og hans ører er vendt til deres bønn. Men Herrens åsyn er over dem som gjør ondt» (1 Pet 3,8–12).
 
Går det an å prøve seg på dette spørsmålet: Når er jeg en moden kristen? Peter nevner åtte sjekkpunkter.
 
1. Sans for enhet 

«Ha ett sinn. – ha det samme sinn – ver samhuga – vær alle enige.» 

Jeg siterer fra fire forskjellige oversettelser. Dette går på enhet i hjerteinnstilling, å være samkjørte når det gjelder målene, og enighet når det gjelder de viktige trossannhetene. Det betyr ikke at vi skal være ensartede, slik at alle må se like ut eller tenke likt, ha samme smak eller meninger. 

Vi berører da moteordet toleranse. Hva tåler jeg av uenighet, enten det gjelder politisk syn eller syn på kunst? Det krever ikke lite modenhet å praktisere toleranse på rette måten. For Peter ville det være viktig å holde seg til Jesus Kristus som enhetens midtpunkt, at en har et sinnelag som plasserer ham sentralt. I spørsmål som er lite sentrale i forhold til ham, kan en moden person vise stor toleransebredde.
 
2. Det andre tegn på modenhet er medlidenhet

«Vær medlidende – vis medfølelse – syn medkjensle.» 

Grunntekstens ord sier akkurat det samme som det norske: Føl sammen med. Det betyr at når andre gråter, så gråter du med. Når andre er glade, er du glad sammen med dem, slik Paulus oppmuntrer til det: «Gled dere med de glade, og gråt med de gråtende! Ha ett sinn innbyrdes!» (Rom 12,15–16). Et umodent barn har vansker med innlevelse. En moden kristen viser medlidenhet.
 
Dette er en av de viktigste grunnene til at vi bør være med i et kristent fellesskap, en lokal forsamling. Du har kanskje flyttet fra et sted til et annet, du er litt ensom på den nye plassen. Så opplever du dette vidunderlige at du får nye venner, personer som er i stand til å føle med deg, både når du er glad, og når du har det vanskelig. Har du plass i ditt sinn og ditt følelsesliv, ja, medkjensle, for mennesker som kommer og sier: «Jeg har fått nok! – Jeg orker ikke mer! – Jeg er knust av sorg!»? Da har du vokst i modenhet.
 
3. Det tredje sjekkpunktet er nære vennskap

«Kjærlige mot brødrene – broderkjærlighet – elsk hverandre som søsken.»
 
Peter omtaler her vennskapskjærligheten, det som en dikter kaller et beskyttende tre. Når du møter mennesker med vennskapets modenhet, finner du et tre med grener som strekker seg ut over andres liv, som gir beskyttelse, skygge, hvile, fornyelse og oppmuntring. «En god venn er en person som trer inn når alle andre går sin vei.» Er du og jeg slike venner?
 
En moden person er ikke så selvopptatt at han ikke kan bety noe for omgangskretsen. Er du en slik person som andre føler seg fri til å ringe når de har fått et problem eller en stor glede i fanget, om det så er midt på natten? Jeg ønsker meg flere gode venner, jeg kan få flere gode venner ved å være vennlig. Jesus kalte veldig mange forskjellige mennesker venner. Han viste kjærlighet mot andre som om de var søstre eller brødre, ja han tiltalte en stakkars, kronisk syk kvinne som datter. 
 
En amerikansk kristen leder sa med et smil at et av hans store mål i livet er å ende opp med minst åtte mennesker som vil delta i begravelsen hans uten å se på klokken en eneste gang. Har du åtte slike venner?
 
4. Neste gode tegn på modenhet er barmhjertighet 

«Vær ømhjertede – vis hjertelag – ver miskunnsame.» 
 
Det beste eksempel på denne egenskapen viste Jesus selv: «Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde» (Matt 9,36). Det han så, rørte ham dypt i hjerterøttene. Den inderlige medynk er så sterk at det nesten gjør vondt i magen. Jesus viste inderlig barmhjertighet, som er enda sterkere enn medfølelse. 
 
I en tid med påtrengende massemedier er det nesten livsnødvendig å skjerme seg fra alle negative inntrykk, ulykker og sorg. Vi lager avstand mellom oss selv og dem som har det vondt, og føler det er nødvendig. Jeg leste om hun som hørte nyheter i radio for første gang. Hun gråt da hun hørte om en ulykke i et annet land. Hun var ikke ennå blitt avstumpet i sitt følelsesliv. Kan vi ta vare på den ekte medynk, ikke overfor alt og alle, men for dem som lever i nærheten, og som vi har fått et forhold til? 
 
Paulus kommenterer dette idealet fra sidelinjen: «Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus!» (Ef 4,32). Modne mennesker er ømme mennesker.
 
5. Modenhetstegn nummer fem: Ydmykhet 

«Vær … ydmyke.» 

Ha en ydmyk ånd. Det betyr egentlig å plassere seg lavt og ha en nedbøyd innstilling. Det betyr ikke at vi skal vise det i en kuet kroppsholdning, heller ikke snakke som om vi er et null, men det har med indre holdninger å gjøre. Ydmykhet er ikke en drakt vi tar på oss. Hvis vi tror vi er ydmyke og vil vise det fram, er vi det antakelig ikke.
 
Vi har for eksempel lett for å lete etter under og tegn i det vi har opplevd, finne noe som får folk til å si: «For en vidunderlig bønnens mann han er!» Hvis du har fått store gaver, er det lett å begynne å tro på seg selv. En virkelig ydmyk person lar folk sitte igjen med inntrykket av en stor Frelser. 
 
Ingen er moden på grunn av sin innsats, sine talenter eller sine fordeler i livet. Den er moden som klarer å strekke sin selvopptatthet i retning av andre mennesker, slik at de blir viktige. En far gråter av glede når sønn eller datter plutselig sier: «Hvordan har du det egentlig, pappa? Er det noe som bekymrer deg, mor?» Gratulerer, barnet ditt har nådd et høyere trinn av modenhet.
 
Så langt har Peter pekt på modenhet i hvordan vi tenker og føler. I de siste tre punktene, fra vers 9 til 11, snakker han om hva vi gjør og sier.
 
6. Den modne kan gi tilgivelse 

«… så dere ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men heller velsigner. For dere er selv kalt til å arve velsignelse» (v. 9). Hva innebærer dette konkret? Vi nekter å ta igjen når vi blir såret. Vi lar være å si noe stygt som takk for sist. Vi er i stand til å være god mot den som har vært ond mot oss. Og dette er vi faktisk kalt til, som Peter også har vært inne på tidligere i brevet. Hva er et sikkert tegn på at jeg er blitt mer moden? At jeg slutter å hevne meg. Å ta revansj er tegn på umodenhet. 

Tilbakeholdenhet er bevis på modenhet.
 
7. Sjuende sjekkpunkt går på hvordan vi bruker tungen vår 

«For den som vil elske livet og se gode dager, han skal holde sin tunge fra ondt og sine lepper fra svikefull tale» (v. 10).
 
Det er mange formaninger i Bibelen om å holde tungen i tømme. Faktisk siterer her Peter fra Salme 34,12–16. Se i Ordspråkene og i Jakobs brev. Her er mange formaninger som rammer vår svakhet. Vis meg en mann eller kvinne som har lært å holde seg fra sladder, som kan holde på betroelser, som lar være å spre rykter, så skal jeg si: «Mine damer og herrer: En moden person!»
 
8. Til slutt, det åttende kjennetegnet på modenhet: Renhet og fred 

«Han skal gå av veien for ondt og gjøre godt. Han skal søke fred og jage etter den. For Herrens øyne er over de rettferdige, og hans ører er vendt til deres bønn. Men Herrens åsyn er over dem som gjør ondt» (3,11–12).
 
Alle har vi våre nederlag. Ingen har grepet det. En forkynner kan få bære fram et ord som ruver så høyt at han bare når det til tærne. Derfor har jeg lyst til å avslutte med et ord fra Peter, som jeg tidligere i serien ikke har sitert, fra 1 Pet 1,17–21. 

Ta til deg evangeliet i dette, kjære umodne venn. Du har håp, for «Når dere påkaller som Far ham som dømmer uten å gjøre forskjell, enhver etter hans gjerninger, da ferdes i frykt i deres utlendighets tid. For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam. Han var forut kjent, før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han blitt åpenbart ved tidenes ende. Ved ham er dere kommet til tro på Gud, som oppreiste ham fra de døde og gav ham herlighet. Derfor er deres tro også håp til Gud.»

OPL067

Foto: Andrine Kvamme

 

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Kontonummer: 3000.63.49494

Vipps-nr: 74066

Send oss en melding

Powered by Cornerstone