Advent: Rydd vei

Advent: Rydd vei

Har du vært med og ryddet vei noen gang? Kanskje det handlet om en sti til hytta. Ved litt ekstra innsats kunne den gi en grei adkomst for trillebår med gummihjul. Litt breiere ble den brukbar for traktor med tilhenger. Enda bedre tilrettelagt kunne den gi atkomst for en bil.

Med eller uten maskiner – det innebærer mye arbeid å rydde vei. 

Advent betyr ankomst eller komme. Vi feirer Herrens komme til jorden i julen, og hans gjenkomst på den siste, store dagen. Da gjelder det å rydde vei for ham. I adventstiden knyttes vi til en appell fra profeten Jesaja: 

Vei i ørkenen

«Hør, det er en som roper: Rydd i ørkenen vei for Herren! Gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud!» (Jes 40,3) 

En ørken eller villmark består som regel ikke bare av sandflater. Der er større og mindre stein, bakker og hull. Det må ryddes og jevnes ut. 

Profeten sier: Rydd vei – gjør det fint for Den evige Kongen, Messias, den salvede. 

Denne oppgaven tok adventstidens store personlighet på seg. Døperen Johannes ble spurt om hvem han var. «Da bekjente han og nektet ikke, han bekjente: Jeg er ikke Messias. Og de spurte ham: Hvem er du da? Er du Elia? Og han sier: Det er jeg ikke. Er du profeten? Og han svarte: Nei. Da sa de til ham: Hvem er du? – så vi kan gi dem svar som har sendt oss. Hva sier du om deg selv? Han sa: Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, som profeten Jesaja har sagt.» (Joh 1,19-23). 

Hvordan ryddet Johannes veien for Jesus? Han ba folk vende om. Han snakket om konkrete synder. Lukas forteller: «Folket spurte ham og sa: Hva skal vi da gjøre? Han svarte dem og sa: Den som har to kapper, skal dele med den som ingen har. Og den som har mat, skal gjøre likeså.» Der har vi egoismen og gjerrigheten som synd. Til tollere sa han: «Krev ikke inn mer enn det dere har fått pålegg om!» Der har vi griskheten og grådigheten som synd. Og til noen soldater sa han: «Press ikke penger av noen med vold eller falske anklager, og la dere nøye med den lønnen dere har» (Luk 3,10-14). Der snakker Johannes om tyveri, ran og utpressing som synd. 

Vende om

Vi liker ikke å høre at vi er syndere. Vi hater dem som kommer med anklager om at vi har gjort noe galt. Da må vi gjøre ett av to: Enten vende om eller få røsten til å stilne. Herodes Antipas gjorde det siste helt bokstavelig. Han lot Johannes bli halshogd. 

Men nå lyder budskapet om å vende om. Er du en som allerede tror på Jesus, tåler du tilrettevisningen. Du vet at det er noe som heter daglig omvendelse. Er du ennå utenfor Guds rike, blir du innbudt til å rydde vei for Herren inn til ditt hjerte. I en salme heter det: 

Gjør døren høy, riv stengsel ned,
I hjertet rom for ham bered,
Så kommer ærens konge sterk
Og fremmer i deg alt Guds verk. 

Dette med å gjøre døren høy for frelseren, viser til en annen av bibeltekstene for adventstiden, nemlig Salme 24: 

«Løft hodene, dere porter! Og dere evige dører, løft dere, så herlighetens konge kan dra inn! Hvem er denne herlighetens konge? – Herren, hærskarenes Gud, han er herlighetens konge» (Sal 24,9-10). 

Åpne hjertedøren

Appellen lyder: Åpne hjertedøren for Kongenes konge, han som er hærskarenes Gud, herlighetens konge. Lag mer plass i høyden! Lag mer plass i bredden! 

Av og til fremstilles det slik at kristne mennesker er trangsynte og snevre i sin virkelighetsoppfatning. De tar ikke imot noe av kunst og kultur, vitenskap og natur. 

Men det motsatte er tilfelle. Troens folk sier: Skaperverket er Guds. All sannhet er Guds sannhet. Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd, det vil vi være åpne for (Fil 4,8). 

I tillegg er de åpne for det som har med Guds rike å gjøre. De har en stor historie å se tilbake på: Guds gjerninger i fortiden. De har en åpen himmel over seg til å leve et velsignet hverdagsliv her og nå. Og de har en fremtid foran seg. For det at Jesus sto opp fra de døde, gir løfter for et liv sammen med ham i evigheten. 

Ord til trøst

Den samme Jesaja som talte om veirydderen, forkynte til trøst. Veirydderen Johannes påpekte ikke bare synder blant folk. Han sa: «Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd!» (Joh 1,29). Den viktigste veiryddingen består i å gi adgang for Guds lam, forsoneren, frelseren, han som rettferdiggjør synderen. 

Profeten Jesaja kunne på denne bakgrunnen si: «Trøst, trøst mitt folk! sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt, at hun av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder» (Jes 40,1-2). 

Jesus har kommet. Trøsten taler gjennom ordet sitt i Bibelen. Nå er det spørsmål om du og jeg vil åpne hjertedøren, gjøre porten bred nok og høy nok, til at han får komme inn. 

"Hvorfor åpner de ikke døra?"

Inne i St. Pauls katedralen i London henger et velkjent maleri utført av den engelske kunstneren Holman Hunt. Det viser Jesus med tornekronen idet han banker på en dør. 

Det fortelles at da maleren nettopp var ferdig med dette verket og hadde satt det til side i atelieret sitt for at det skulle tørke, kom den lille sønnen hans opp for å hilse på far. Da han fikk øye på maleriet, sa han noen ord som bare et barn kan si: «Men pappa, hvorfor åpner de ikke døra?» 

«Se, jeg står for døren og banker; om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham, og holde nattverd med ham, og han med meg,» sa Jesus (Åp 3,20). 

Stor misjonstid

Når vi snakker om endetid og adventstid, må vi ta fram at dette er en stor misjonstid. Jesus sa et viktig ord og ga et sentralt perspektiv på fremtiden da han sa: «Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme» (Matt 24,14). 

De som opplevde Herrens veirydding i livet sitt, ble ivrige for å rydde vei for andre. De oppdaget at dører åpnet seg for evangeliet. Noen krysser grenser for å nå inn til nye folkeslag. Andre organiserer mediemisjon via radio, fjernsyn, satellitt eller internett. Når Guds ord når inn til nye hjerter, skjer verdensnyheter som massemediene ikke har sans for å fortelle om. 

På fjellet tidlig søndag morgen

Jeg har fortalt historien før, men her kommer den igjen: 

En ung mann fra Kina ble kristen mens han gikk på et universitet i USA. Etter at han kom tilbake til Kina, ville han gjerne vitne for familie og naboer, og han fortalte hvor mange som ba om at flere skulle bli frelst. Han spurte om noen visste om en kirke han kunne oppsøke, men alle virket helt likegyldige og kalde. 

Etter en stund kom en nabo og fortalte i hemmelighet: «Gå opp i fjellene tidlig søndag morgen. Der tror jeg du finner det du leter etter.» Tidlig søndag morgen, før sola var stått opp, dro han opp i fjellene. 

Det var stille og mørkt. Etter hvert som han gikk, traff han på flere mennesker som vandret stille samme veien. På toppen oppdaget han at flere mennesker sang og priste Gud sammen. Det var så fullt av folk at han ikke kunne se hva som skjedde helt foran. Han visste med en gang at dette var kirken han søkte, og tok så del i fellesskapet. 

Da møtet var slutt og folket forsvant like stille som de kom, gikk han fram for å hilse på pastoren. Han traff en ung mann som ryddet opp og som sa at de ikke hadde noen pastor. Men så tok han fram en radio og sa: «Vi lytter til de kristne programmene på radioen.» Den kinesiske unge mannen var overveldet over å ha funnet ut dette, og måtte bare takke Gud for de kristne radiosendingene. 

Vær med å rydde vei for Herren ved å støtte kristent mediearbeid. Evangeliet om riket skal forkynnes for alle, da vil Jesus komme igjen for å hente oss til den evige festen. Den blir hundre ganger så storslått som den hyggeligste julefest. 

OPL176
 

Powered by Cornerstone