Bygg opp medarbeidere

Jeg har observert mange unge gjennom årene. Flere av dem jeg ikke hadde så mye tro på, viste etter hvert sine sterke sider, og de fikk bety mye mer enn jeg hadde ventet av dem. Hvorfor? Noen av dem som lykkes, vil kunne peke på gode forbilder og inspirasjonspersoner. Disse venneoppbyggerne var for eksempel menn og kvinner i forsamlingen, i nærmiljøet eller i storfamilien. Derfor må du ikke tenke for smått om hva du selv kan bety som mentor, veileder, rådgiver og venn.

    Går vi til Bibelen, finner vi oppfordringer til å bygge hverandre opp, støtte og hjelpe hverandre. Jeg har lest om fire måter å aktualisere dette på.

    Den første måten å være en medarbeiderbygger på, er:

1. Gi din venn en personlig utfordring!

Det gjør Bibelen i mange sammenhenger. Jeg tar i dag frem et ord Paulus ble inspirert av Ånden til å formidle mens han satt i fengsel og skrev brevet til menigheten i Efesus: «Jeg formaner dere altså, jeg som er en fange for Herrens skyld, at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med» (Ef 4,1). De fleste har en sak, et prosjekt, en drøm eller en visjon som de brenner for. På sin måte formidler Guds ord til oss dette: Sett deg et mål for livet. Legg opp livsvandringen din med en hensikt. Be om at du får vandre verdig det kallet du har fått.

    Andre våger vi å gi en konkret utfordring: – Du ville passe godt som lærer for barn og unge. Du kan bli en god, kristen håndverker. Du kan egne deg som sangleder i denne forsamlingen.

    I det vanlige livet blir vi evaluert og testet, vi bygger kompetanse og en plattform, det legges karriereplaner. Men det blir ofte så upersonlig og perspektivløst. Derfor er det så viktig at enkeltpersoner gir en personlig utfordring. Kanskje det var en klapp på skulderen og et vennlig dytt som fikk deg inn på det sporet du har fulgt? Det er godt å høre fra en annen hva du er god til, hvilke evner du kan utvikle, og hva slags behov du kan vurdere å dekke.

    Den andre måten å fremme vekst hos for eksempel en ung venn, er:

2. Vis full tillit.

Apostelen Paulus skriver: «Enhver av oss skal være til behag for sin neste, til gagn og oppbyggelse for ham» (Rom 15,2). Alle skal vi opptre slik at de menneskene som er nær oss, føler det godt å være sammen med oss. Men ikke bare det: Vi skal være til nytte for dem, og bygge dem opp med hjelp, oppmuntring og gode ord. En viktig side ved dette er å vise tillit til at Herren kan gjøre noe viktig og stort med dem. Livet deres kan få betydning. De er ikke alminnelige grå mus, men utvalgt i Kristus til å få betydning både i tiden her og i evigheten som kommer.

    Slik var Jesus overfor Peter. Peter fikk høre: Navnet ditt betyr en småstein. Men du skal bli noe mye større: En kampestein, en klippe, et grunnfjell.

    Da Peter fikk høre det, var han ikke en fjellknaus. Han var impulsiv, klossete og lunefull. Jesus sa ikke til Peter hva han var, men hva han kom til å bli.

    Hver gang du klistrer en etikett på et menneske, så forsterker du et selvbilde de allerede har. Hvis du sier at en person er doven, uryddig eller temperamentsfull, så får fremmer du akkurat de egenskapene hos ham eller henne. I stedet kan du bygge dem opp.

    Lær for eksempel av hvordan Herren bygde opp Gideon. Det første denne unge og redde mannen fikk høre, var disse ordene: «Herren er med deg, du djerve kjempe!» (Dom 6,12). Djerv betyr uredd, dristig eller besluttsom. Jeg tror ikke Gideon der og da kjente seg igjen i den beskrivelsen. Men Guds ord har skaperkraft i seg. Han sa en gang: Bli lys! Så ble det lys. Ordene våre har ikke en slik skaperkraft som Guds tale har. Men vi skal ikke forakte ords evne til å forme en fremtid i dag heller. Det er etter de gode ord det gror. Gud sa til Gideon: Du djerve kjempe. Og det ble han.

    Paulus skrev til en av de første kristne menighetene: «Forman derfor hverandre og oppbygg hverandre innbyrdes, som dere også gjør» (1. Tess 5,11). Vil du bli en god medarbeiderbygger, må du øve deg i å oppmuntre folk. Formane og oppmuntre er samme ord på gresk. Det blir fort en gjensidig aktivitet. Den som blir oppmuntret, får lyst til å gi en oppmuntring tilbake til deg.

    La oppmuntringen være ekte, ikke bare tomme floskler. Ikke driv med manipulering. Ikke gjør det så sjelden at det blir en sensasjon. Nei, oppmuntre ofte! Og uttrykk deg ikke bare i generelle vendinger. Vær konkret. Takk for det kjappe svaret på henvendelsen. Gi ros for den positive holdningen som viste seg da og da. Verdsett den overraskende vennetjenesten som ble som sendt fra himmelen. Noen sier: «Jeg hører fra sjefen min bare når jeg gjør noe feil.» Gi oppmuntring mange ganger så ofte som du kritiserer.

    Den tredje måten du kan bygge og bidra til vekst hos en venn, er ved å

3. Gi vise råd.

Det blir ingen fremgang hvis ikke folk lærer noe, og de lærer ikke hvis de ikke får tilbakemeldinger. Ingen av oss klarer å oppfatte alt som skjer omkring oss, eller alle virkninger av det vi sier eller gjør. Da er det godt å ha venner og støttespillere som våger å være sanne. Den vise Salomo skrev: «Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre» (Ord 27,17). Det kan være krevende å ta opp ting ansikt til ansikt, men du verden så nyttig! Jeg kan ha blitt korrigert, og har mislikt det i første omgang. Men i ettertid tenker jeg med stor takknemlighet på dem som kom med en hjelp til å justere meg.

    Men det er ikke lett. Kritikk på en dum måte kan rive ned og sette arr som du lever med hele livet. Men en korreksjon foretatt på en klok måte, blir en sterk oppmuntring og bygger opp. Hva er forskjellen? Måten det sies på. Innstillingen som skinner igjennom. Folk trenger ikke en skarp og kald analyse av sine egne svake sider. De fleste av oss vet en hel del om svakhetene våre. Du skal tale sannheten i kjærlighet. (Ef 4,15).

    Den fjerde måten å bygge og inspirere, gjerne en yngre eller eldre venn, er ved å

4. Gi ros og ære når de lykkes.

Vil du være en medarbeiderbygger, så legg merke til alle tegn på vekst og alle gode forandringer til det bedre. Da skal du gi lovord og anerkjennelse. Det er lett å kaste skylden på andre når det går dårlig, og ta æren selv hvis det går bra. Bibelen sier at vi skal gjøre akkurat det motsatte: «Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv» (Fil 2,3). Det ligger nesten i ordet ærgjerrig at en er gjerrig på ære – man tar den til seg og beholder den for seg selv. Nei, æren er egentlig en tom verdi, i hvert fall hvis du tviholder på den for deg selv. Men å gi ære på en sann og ekte måte er en god handling. Vær selv ydmyk, og tenk på de andre som verdifulle mennesker, som er verdt all ære.

    Jeg har gitt deg fire prinsipper for å bli en god medarbeiderbygger: Gi venner en personlig utfordring. Vis full tillit. Gi vise råd. Og: Gi ros og ære når de lykkes. Fordi Gud har vært så god mot deg, så legg vekt på selv å være god mot andre. Du kan bygge opp venner og medarbeidere når du i kjærlighet løfter dem opp og fram.

OPL216