Jesus - Guds Sønn, hva betyr det? (Del 1)
Svein Anton Hansen, publ.15.oktober-20
Jesus spurte disiplene en gang hva folkesnakket sa og hve, folket mente at han var. For, det var også den gang som nå mange meninger om Jesus Kristus. Ikke fordi Jesus var uvitende om folkesnakket, men for å gjøre disiplene bevisste på hvem de fulgte, ville Jesus vite hva folket mente om ham.
«13 Da Jesus var kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: Hvem sier folk at Menneskesønnen er? 14 De svarte: Noen sier døperen Johannes, andre Elia, andre igjen Jeremia eller en av profetene. 15 Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? 16 Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn. 17 Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen.» (Matteus 16,13-17).
Her møter vi flere betegnelser på hvem Jesus er: - Menneskesønnen (Jesu eget favorittuttrykk om seg selv), - Messias/ Kristus (den lovede frelserkongen), - Guds Sønn.
I den apostoliske trosbekjennelsen, så bekjenner vi nettopp at Jesus er «Guds Sønn». («Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den hellige ånd, født av jomfru Maria ...»)
For en kristen er dette noe opplagt og selvsagt, en barnelærdom. Men, hva mener vi når vi bekjenner at Jesus er «Guds Sønn»? Er dette noe eksklusivt og annerledes enn når vi kristne kaller oss «Guds barn», altså sønner og døtre av himmelens og jordens skaper? Og, er det bibelsk? Eller har den første kirke/ evangelistene funnet på dette, altså forandret mennesket/ profeten Jesus fra Nazareth til den kosmiske Guds Sønn?
Vi bekjenner at Jesus fra Nazareth er noe stort, noe annerledes enn oss andre mennesker. Han er «sann Gud» og «sant menneske», «født av Faderen» (Fra trosbekjennelsen Nikenum). Men, vi møter også andre og ulike syn på hvem Jesus var. Vi skal ta en liten titt på hvordan Jesus ofte blir framstilt i det vi kaller «liberal teologi».
Liberal teologi
Den nålevende svenske forfatteren, standupkomikeren og samfunnsdebattanten Jonas Gardell kan stå som representant for et klassisk liberal-teologisk syn på hvem Jesus er. I boken sin «Om Jesus» (2009, Tiden Norsk Forlag), skriver han bl.a. følgende: «Selv påsto Jesus aldri, så vidt man vet, at han var Gud ... men han påsto at han var i besittelse av guddommelige egenskaper, evner og ånd ... Jesus kalte ikke seg selv «Guds Sønn» eller «Messias», sånn som den første kristne kirke kom til å gjøre.»
Jonas Gadrell, og den liberale teologi ser Jesus kun som et godt menneske, en som forkynte Gud Rike om inkludering for de som stod utenfor det gode selskap. Vi sitter dermed ikke igjen med en frelser og forsoner, men kun en god morallærer.
Verken hos Gardell eller ellers i den liberale teologi har Jesu korsdød noen sonende effekt. For, Gud trenger ingen korsdød for å vise sin kjærlighet. Mennesket er ingen synder som står skyldig innfor en hellig Gud. Og, dermed trengs heller ingen soning for synd. Jonas Gardell skriver: «Det kreves ikke noe offer for å gjøre deg fri for synd i Guds øyne, det eneste som kreves, er at du tror på Guds kjærlighet til deg.» Her møter vi en kristendom uten kors, en kjærlighet uten soning. Og, vi ender opp med en Jesus som verken kan eller trenger å frelse mennesker.
Den liberale teologi kan vanskelig, i alle fall neppe helhjertet, være med i den felleskristne bekjennelsen av Jesus Kristus som «Guds Sønn». For, de skiller mellom den historiske Jesus fra Nazareth og den Kristus som kirken i ettertid kom til å tilbe som Guds Sønn. Man mener at «den historiske Jesus» med tiden forvandles til «kirkens Kristus». Fra å være en veiviser, gjør kirken ham til selve Veien. Fra å være en budbærer om Guds kjærlighet, forvandles Jesus til å bli selve budskapet.
En historisk Jesus
Men, vi kan være trygge på at den Jesus vi møter i Bibelen, skrevet ned av hans etterfølgere, er den historiske Jesus. Apostlene har gitt oss et korrekt og autentisk bilde av Jesus fra Nazareth. «Simon Peter sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn. Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen.» Dette er ikke bare «menighetsteologi» funnet på av den første kristne kirke, for å skape et alternativt bilde av Jesus, en forbedret og oppgradert Kristus. Nei, som Jesus selv sa til Peter – dette var noe Herren Gud selv hadde åpenbart for Peter hvem Jesus var.
Jesu selvforståelse
Hvem er Jesus? Hvem sier folket at Jesus er? Vel – hvem sa og forstod Jesus selv at han var? Og, da skal vi ikke bare se på de ord og uttrykk han brukte om seg selv. Vi må også se på de gjerningene han gjorde. Han tilgav synd i Guds navn. Han mente at hans liv og død kunne sone for menneskers synder, Og sist, men ikke minst, han mente at menneskets forhold til ham avgjorde deres evighet, deres forhold til Herren Guds selv.
Ingen profet i det gamle testamentet, heller ikke Muhammed eller en annen religionsstifter har noen gang ment at de kunne tilgi synd eller at deres liv kunne sone for menneskers synder. Så, enten løy Jesus, han var stormannsgal, eller så snakket han sant.
Jeg og en samlet verdensvid kristen kirke bekjenner at Jesus snakket sant, at han er Guds Sønn, vår frelser og forsoner.
OPKL 539 - 1
BB 043
