Tilgivelse - 2
Av Svein Anton Hansen, publ. 20.april-21
I mellommenneskelige relasjoner oppstår det ofte situasjoner og konflikter som kan skape mer eller mindre dype sår, og som trenger oppgjør og tilgivelse mellom partene for å lege sår. Ja, som mennesker trenger vi alle både å tilgi andre og å få tilgivelse.
Hvorfor oppleves det så vanskelig å tilgi?
Det burde egentlig ikke være så vanskelig, men det aller fineste av alt dette å tilgi. Likevel, vi opplever det ofte så krevende. Kanskje skyldes det at når jeg tilgir så gir jeg fra meg retten til bruke dette mot et annet menneske.
På en måte gir jeg også fra meg retten til å leve i offerrollen, en rolle som av og til kan være behagelig å være i. Jeg kan oppleve meg urettferdig behandlet, krenket og tråkket på. Det har gjort meg vondt lenge. Så skal altså den andre slippe unna med noen få ord ("tilgi meg!"). Han burde jo ha angret og hatt det vondt like mye som meg. Slik kan vi fort komme til å tenke. Den andre slipper liksom litt for billig unna.
Jesus lærer oss: "Om din bror synder, så tal ham til rette. Og dersom han angrer, så tilgi ham! Om han så synder imot deg sju ganger om dagen, og sju ganger kommer tilbake til deg og sier: Jeg angrer! – så skal du tilgi ham." (Lukas 17,3-4).
Ikke rart at disiplene etter dette utbrøt: "Øk vår tro!" (vers 5).
En gang kan det være jeg som har rollen som den som må be om tilgivelse. Det kan kjennes og føles ydmykende. En annen gang kan det være meg som har rollen som den som gir tilgivelse. Og, det kan nesten oppleves vanskeligere enn å be om tilgivelse.
Kan vi ikke komme i skade for å tvinge folk til å tilgi uten at de er klar for det – så vil det oppleves som nok et overgrep?
Tlgivelse er en gave et annet menneske gir meg. En gave kan jeg ikke kreve. Den andre må få være klar til å tilgi meg. Jeg kan be om tilgivelse, men ikke kreve at min motpart gir meg det.
Står vi utenfor en konflikt, kan vi fort og for enkelt komme til å si – «Du må bare tilgi. En annen gang kan det være en annen som tilgir deg, men nå er det du som må tilgi.» Rådet kan være godt ment, men kan oppleves som et nytt overgrep.
Tilgivelsen må være ekte, noe som kan ta tid. Tilgivelsen trenger å modnes fram. Gir vi tilgivelse for tidlig, som en umoden frukt. så vet vi noe om hvor surt det er å spise umoden frukt.
OPKL 546
Les også - "Tilgivelse 1 - Skal vi alltid tilgi?"
