Muslimenes ramadan – den kristne fasten

Svein Anton Hansen, publ. 29.april-21

Hvert år gjennomfører muslimene en månedlig faste. Denne kalles for «ramadan», og avsluttes med festen kalt «id». Å gjennomføre fasten er for muslimen en del av hans religiøse plikt. Også muslimer som ser på seg selv som sekulære muslimer, gjennomfører i større eller mindre grad fastemåneden.

I den kristne tro har vi en periode før påsken på 40 dager, som kalles «fasten». Betydningen og innholdet i den kristne fasten har åpenbart blitt utvannet og mistet sin betydning i vår tid og kultur. Selv blant bekjennende og aktive kristne praktiseres fasten i liten grad. Dermed kan kristne lett la seg imponere av muslimenes vilje og evne til å gjennomføre en hel måned med faste. Så – har vi kristne noe å lære av muslimene her?

Hva er «ramadan»?
Ramadan er den niende måneden i den islamske kalender, og er muslimenes fastemåned. Det mest framtredende aspektet ved akkurat denne måneden er fasten som blir praktisert fra soloppgang til solnedgang av troende muslimer. Selve ordet «ramadan» betyr «brennhete» eller «tørke». Å overholde ramadan regnes som en av islam sine fem søyler (trosbekjennelsen, bønnene, fasten, almissen og pilgrimsferden til Mekka).  
Ramadan varer en måned (2021: 13.april-13.mai)

Bakgrunn:
Ramadan markeres fordi Muhammed ifølge islamsk tro mottok sin første åpenbaring på denne tiden, nærmere bestemt de siste ti dagene av måneden. Disse ti dagene markeres derfor særskilt. For å tydeliggjøre fastens rolle som en form for tilbedelse, legger muslimene vekt på at fasten er en avtale med Allah. Man gjør dette kun for ham. Den fysiske faste er et uttrykk for en indre renselse, og dessuten en prøve på lydighet og utholdenhet. 

Praktisering og hensikt:
Den troende muslimen skal avstå fra handlinger som bryter fasten: å spise, drikke, ha seksuelt samvær samt å røyke. Muslimen gir avkall på mat og drikke fra daggry til solnedgang.

Den fysiske fasten er altså et ytre uttrykk for indre renselse. I ramadan understrekes betydningen av fellesskap og solidaritet, tålmodighet og selvbeherskelse. De troende oppfordres til å strebe etter det gode, avstå fra all strid og ufred og konsentrere seg om åndelig fordypelse. Tanken om bot og anger, som blant annet i kristen tradisjon er knyttet til faste, står ikke like sentralt i ramadan, men er likevel ikke helt fraværende.

Id (eller eid) markerer slutten på fastemåneden. Id feires med bønnesamlinger, festivitas med ekstra god mat. Muslimen takker Allah for at han gav dem styrke til å gjennomføre fasten.

(Info om ramadan er hentet på nett fra Wikipedia og Store Norske Leksikon)

Den kristen faste

GT:
Det er først og fremst i det gamle testamentet at vi leser om faste. På den store forsoningsdagen holdt jødene en kollektiv faste (3.Mos.16). Men ellers var det den frivillige fasten som dominerte. Fasten skulle hjelpe den troende jøde til å konsentrere seg om bønn og syndsbekjennelse. Samtidig kunne profetene refse folket når fasten ikke førte til endringer i måten de levde på (Jesaja 58,3ff.)

NT:
Når vi kommer til det nye testamentet, så finner vi kun enkeltrapporter om troende som fastet, men ingen egen regel for hvordan eller hvor ofte kristne skal faste. Jesus fastet i 40 dager mens han ble fristet av djevelen. Det virker ikke som om Jesu egne disipler fastet mens Mesteren var blant dem (Matt.9,14ff.)
Vi leser noen få eksempler på at de første kristne hadde fasteperioder når de skulle konsentrere seg om bønn (Apo.gj.13,1ff; 14,23). Bønn og faste gikk hånd i hånd når de skulle sende ut nye misjonærer samt finne nye menighetsledere.

Så finner vi også advarsler i det nye testamentet knyttet til feil bruk av fasten. Jesus advarer mot å gjøre fasten til et ytre synlig symbol overfor andre på den troendes åndelige fortreffelighet (Matt.6,16-18). Og, fariseeren i templet er et sørgelig eksempel på en som forgjeves prøvde å imponere Gud, da han i sin bønn hevdet at han fastet to ganger i uken (Lukas 18,12).

Kirkehistorien:
Når vi ser på kirkehistorien, så legger vi merke til at fasten ofte fikk et lovisk preg over seg. Fasten ble feilaktig gjort til en god gjerning den kristne gjorde for å fortjene tilgivelse og nåde fra Gud. Blant annet Martin Luther tok et oppgjør med den katolske kirkes misbruk og de påbud den hadde laget knyttet til fasten.

Faste i vår tid – alternative fastemåter
Så har kanskje pendelen svingt for langt andre veien i vår tid og kultur. Trolig er det få bekjennende kristne som praktiserer faste over flere dager, i alle fall ikke like lenge som muslimen gjør det. Og, det kan føre til at en kristen spør seg om han/hun tar troen like alvorlig som muslimen gjør. For – skulle villigheten og evnen til å gjennomføre fasten være målestokken for den åndelige temperatur, ja, da måtte vi innrømme at de fleste muslimer går oss en høy gang.

Så – har vi kristne noe å lære av muslimenes faste i ramadan? Her trenger vi holde minst to tanker i hodet samtidig. For det første skal vi respektere andre menneskers praktisering av sine religiøse liv. Og, vi kan gjerne i selvransakelse spørre oss om vi har noe å lære av andre troende sine måter å praktisere gudstroen på.
På den andre siden møter den kristne tro oss med budskapet om frihet fra religiøse plikter som en vei til å imponere Gud. Verken lengde på eller intensitet i bønn og faste makter å gjøre oss mer fortjent til Guds nåde, eller gjøre oss til «bedre kristne». Nåden i Kristus har satt meg fri fra å måtte faste en eneste dag eller en hel måned hvert år. Og samtidig – fasten fungerer fortsatt som en god hjelp til å konsentrere seg om bønn og et mer hengitt gudsliv.

Og i vår tid kan det være at fasten finner nye former – altså at det kan være andre ting enn mat og drikke vi trenger å faste fra. Vi kan faste fra «unødvendige handleturer». Flere har de siste årene snakket om betydningen av og «lønnen» ved å logge seg av TV, internett, sosiale media m.m. i fastetiden.

OPKL 547

Andre artikler fra Noreapastoren om faste:

«Ramadan – hvordan utfordrer det oss som kristne?» - https://norea.no/article/article/1553445 (podkasten «Good News»)
«Fastetid – logg på!» - https://noreapastoren.no/article/article/1415664 (Svein A.Hansen)
«Bør vi være med å feire ramadan?» - https://noreapastoren.no/article/article/161753 (Asbjørn Kvalbein)
«Matteus 6,16-18 – faste» - https://noreapastoren.no/article/article/25309 (Asbjørn Kvalbein)